Hopp til innhold

Saksøker staten: Skal ha blitt ulovlig tvangsmedisinert over 100 ganger

Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset hevder de har blitt utsatt for en rekke ulovlige tvangsmidler i psykiatrien. Staten mener de har fått hjelpen de burde.

Merete Nesset og Inger-Mari Eidsvik utenfor Oslo tingrett.

Merete Nesset og Inger-Mari Eidsvik er klare for å ta saken sin helt til den europeiske menneskerettighetsdomstolen, hvis de ikke vinner frem i Norge.

Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK

Merete Nesset og Inger-Mari Eidsvik er klare for å ta saken sin helt til den europeiske menneskerettighetsdomstolen, hvis de ikke vinner frem i Norge.

Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK

Tvangsmedisinering, beltelegging og bruk av isolasjon.

Psykiatrien i Norge er på ville veier, ifølge to kvinner som bor på hver sin kant av landet.

Inger-Mari Eidsvik (57) og Merete Nesset (59) har gått til søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene.

De mener de har blitt utsatt for ulovlig tvangsbehandling gjentatte ganger.

Portrettbilde i helfigur av Merete Nesset.
Merete Nesset har i løpet av en periode over 22 år blitt utsatt for tvangsmedisinering, isolering og beltelegging mot sin egen vilje.
Portrettbilde av Merete Nesset
– Når jeg blir lagt inn med psykose er jeg rettsløs, hevder Nesset.
Portrettbilde i helfigur av Inger-Mari Eidsvik
I 1988 ble Inger-Mari Eidsvik tvangsinnlagt for første gang. Siden har hun blitt tvangsmedisinert og isolert en rekke ganger.
Inger-Mari Eidsvik.
– Jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke å møte denne behandlingen.

Møtet med det psykiatriske helsevesenet startet for både Eidsvik og Nesset i forbindelse med deres første psykoser.

Begge har senere fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som følge av tvangsbehandlingene de har vært utsatt for.

– For meg handler dette om respekt for mine medpasienter, og at vi ikke kan gjøre dette mot en ny generasjon, sier Eidsvik.

Unik sak

De siste årene har ekspertene kranglet om det er mulig å behandle psykisk syke med mindre medisiner og mindre tvang.

I 2020 ble nærmere 1800 nordmenn tvunget til å ta antipsykotiske legemidler.

Forrige uke startet behandlingen av saken til Nesset og Eidsvik i Oslo tingrett. Det er første gang en slik sak tas opp i det norske rettssystemet.

I første omgang skal retten vurdere om sakene kan behandles rettslig. Samtidig er et sentralt moment om sakene er for gamle til å tas opp.

Det mener nemlig Regjeringsadvokaten, som forsvarer statens interesser.

– Jeg var en forsøkskanin

I 1993 fødte Merete Nesset sitt første barn. Tre måneder senere fikk hun en stressutløst, reaktiv psykose.

Samtidig ble hun tvangsinnlagt ved Vinderen psykiatriske sykehus. Der ble det bestemt at hun skulle medisineres med antipsykotika.

Portrettbilde av Merete Nesset

Merete Nesset omtaler seg selv som aktivist. Hun har lenge kjempet for en mer human tilnærming til mennesker med psykoseproblematikk.

Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK

I løpet av innleggelsen ble hun gitt 13 forskjellige antipsykotiske medisiner. På det meste ble hun medisinert med 6 ulike medikamenter samtidig.

Selv betegner Nesset medisineringen som eksperimentell behandling.

– Jeg var en forsøkskanin. Det var ingenting som hadde den effekten de ville ha, hevdet hun i retten.

Over 100 tvangsmedisineringer

Prosessfullmektig Mads Andenæs fører saken pro bono med Føniks Advokater på vegne av Eidsvik og Nesset.

Ifølge ham har kvinnene blitt ulovlig tvangsmedisinert mer enn 100 ganger til sammen.

– Det er en veldig alvorlig beslutning med en høy terskel. Man kan ikke bare gjøre det fordi man tror det er best, sier Andenæs.

Portrettbilde av advokat Mads Andenæs.

Advokat Mads Andenæs fører saken i retten på vegne av saksøkerne. Til daglig er han også professor ved Universitetet i Oslo.

Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK

Ble medisinert mens hun lå fastspent i belter

I desember i 2013 ble Nesset lagt inn til tvungen observasjon ved Veum psykiatriske sykehus i Fredrikstad.

Der skal hun ha blitt lagt i gulvet av flere mannlige ansatte, før de medisinerte henne med beroligende og sovemedisin.

Veum

Bak dørene på akuttmottaket ved Veum psykiatriske sykehus i Fredrikstad ble Merete Nesset tvangsmedisinert, lagt i belter og isolert ved flere anledninger. Driften ved sykehuset ble lagt ned da Sykehuset Østfold flyttet til sine nye lokaler på Kalnes i Sarpsborg i 2015.

Foto: Heidi Gomnæs / NRK

Ett år senere ble Nesset utsatt for det samme igjen. Det viser utdrag fra hennes journal.

– Da lå jeg til og med stroppet fast i en belteseng på samme sykehus. Jeg var totalt immobilisert i belter.

– Jeg kaller det ikke behandling. Jeg kaller det tortur.

Sloss mot sprøytene

– Det er på høy tid at vi som har vært utsatt for tvang i psykiatrien blir sett og hørt, sier Inger-Mari Eidsvik fra Ålesund.

Portrettbilde av Inger-Mari Eidsvik tatt tett på, utenfor Oslo tingrett

I retten forklarte Inger-Mari Eidsvik at hun ønsker å bli innlagt i psykiatrien når hun har behov for det. Hun ønsker imidlertid ikke å bli tvangsmedisinert eller å bli plassert på isolat.

Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK

Hennes første møte med psykiatrien var i 1988. Da ble hun tvangsinnlagt på Hjelset i Molde. Der ble det fastslått at hun var psykotisk på innleggelsestidspunktet.

I Eidsviks journal kommer det frem at hun gjentatte ganger ble tvangsmedisinert mens hun ble holdt nede av flere pleiere.

– Siden den gang har jeg sloss fysisk mot sprøytene og verbalt mot isolat og behandlingen.

Ved flere innleggelser skal Eidsvik dessuten ha opplevd å bli isolert på sitt eget rom. I periodene hun var isolert, fikk hun ikke ha kontakt med noen.

Ikke engang de ansatte.

Totalt har Eidsvik vært innlagt for psykiatrisk behandling elleve ganger siden 1988. Den siste innleggelsen var i 2016.

Samme år ble det avdekket at sykehuset på Hjelset var verst i landet når det kom til tvangsbruk i psykiatrien.

Mener det ikke foreligger menneskerettsbrudd

Bjarne Snipsøyr, advokat hos Regjeringsadvokaten, forklarer at de har forståelse for at opphold i psykiatrien kan være en belastning for de som opplever det.

Han er likevel tydelig på at staten er uenig i saksøkernes argumentasjon.

– Vi mener at det ikke er grunnlag for å konstatere noen menneskerettsbrudd, og at saksøkerne, som har vært i vanskelige situasjoner, har fått den hjelpen de har krav på og den hjelpen de burde.

Avgjørelsen fra Oslo tingrett er ventet i uke 28.

Kristoffer Nerland og Bjarne Snipsøyr fra regjeringsadvokaten, iført rettskappene i rettsal 317 i Oslo tingrett.

Kristoffer Nerland (til venstre) og Bjarne Snipsøyr fra Regjeringsadvokaten representerer staten i saken.

Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK

Les også På denne folkehøgskolen må du være psykisk syk for å begynne

Liselotte Petersen og Tanja Kristensen går på Minihøjskolen i Herning i Danmark – en skole for mennesker med psykiske lidelser.