«Ane» (25) tvinges til å ta medisiner hun mener gjør henne dårligere

Nærmere 1800 nordmenn tvinges til å ta antipsykotiske legemidler. Nå krangler ekspertene om det er mulig å behandle psykisk syke med mindre medisiner og mindre tvang.

Tvangsmedisinering

Den 25 år gamle kvinnen vi har gitt navnet «Ane» i denne saken, må svelge antipsykotiske piller hver dag. Det har hun klaget på, men blir ikke hørt. Derfor vil hun gå rettens vei.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

– Legene sier medisinen samler tankene. Men jeg kjenner meg ikke igjen i den effekten. Jeg blir sløvere og føler på en flathet i følelseslivet, sier «Ane».

Hun er en av dem som blir tvangsmedisinert for psykisk sykdom. Slik har det vært store deler av tiden siden hun først havnet i psykiatrien som 18-åring. Det siste året har hun vært på en psykiatrisk institusjon. En sentral del av behandlingen er antipsykotiske legemidler.

Det liker hun svært dårlig.

Dels fordi hun mener medisinene ikke har hatt særlig positiv effekt, men tvert imot gitt mange bivirkninger. Hun er redd helsa generelt blir dårligere.

Men den viktigste grunnen er at hun frykter at årene med medisinering har gjort hjernen avhengig av medisinene. Jo lenger hun går på dem, jo vanskeligere blir det å slutte. Dermed kan veien ut av psykiatrien og til et vanlig liv bli lengre.

Omvendt placeboeffekt

«Ane» er ikke alene om sin skepsis mot antipsykotiske medisiner. For selv om de ble beskrevet som en revolusjon for psykiatrien da de kom på 1950-tallet, har de negative virkningene fått mye oppmerksomhet den siste tiden.

I fjor leverte et utvalg en 800 sider lang rapport bestilt av regjeringen om hvordan man kan regulere og få ned tvangsbruken i psykiatrien. Det skal gjøres ved blant annet å rydde opp i dagens lovverk.

Mye av rapporten handler om medisiner. Utvalget har oppsummert forskningen som finnes på antipsykotiske legemidler.

Trond Aarre

Psykiater Trond F. Aarre.

Foto: Øystien Torheim

– Forskningen tilsier en viss effekt av legemidlene, men ikke fullt så stor som vi hadde ønsket oss, sier psykiater Trond F. Aarre, som satt i utvalget.

I tillegg til at utvalget mener at effekten er begrenset, er det enda vanskeligere å dokumentere effekten av medisinering som blir gitt under tvang.

– Mye av effekten vi ser av medikamell behandling, er placeboeffekt. Jeg synes det er rimelig å tenke at vi ville få en motsatt placeboeffekt når man blir påtvunget behandling man ikke ønsker. Derfor har utvalget gått ut fra at effekten antakelig er noe mindre når pasienter blir behandlet mot sin vilje, sier Aarre.

Store uenigheter

Da rapporten ble lagt ut på høring, kom uenigheten på området tydelig frem. Flere organisasjoner har påpekt at det å bli utsatt for tvangsbehandling i seg selv er traumatiserende og kan skape nye plager. De vil derfor gå betydelig lenger mot å forby all tvangsmedisinering.

Psykologenes forening støtter utvalgets intensjoner om å begrense tvangsbruken, mens psykiaternes forening ikke stiller seg bak. Blant annet synes de den uttalte ambisjonen om å begrense tvangsbruken er problematisk.

De mener dessuten forskningsresultatene tolkes skjevt av utvalget.

– De tar utgangspunkt i at medisiner bare er ille. Det tenker vi ikke er greit. Mange av argumentene de bruker er ikke vitenskapelig oppdatert, sier psykiater og førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan.

Hun påpeker at svært mange pasienter kan takke antipsykotiske medisiner for at de kan fungere i hverdagen i stedet for å være på institusjon. Problemet er at disse stemmene ikke blir hørt like mye som medisinmotstanderne.

– Det er feil at vitenskapen sier at medisiner ikke virker. Så er det selvfølgelig bivirkninger av disse som alle andre legemidler, og også noen de ikke virker på. Da må man prøve noe annet, sier Reitan.

Føler seg misforstått

Tvangsmedisinering

En periode stoppet «Ane» å ta medisiner. Det ble fanget opp slik at kontrollen ble sterkere.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

På institusjonen der «Ane» har bodd i mer enn et år, må hun stadig ta blodprøver for at de ansatte skal følge med på at hun ikke sniker seg unna medisinene. Når hun møter NRK, har hun fått noen timers permisjon for å dra til byen.

Før jul bestemte legen at hun skulle tvinges til behandling ett år til. Kontrollkommisjonen som skal vurdere denne typen saker, ga støtte og mente vilkårene for bruk av tvang var oppfylt.

Selv om «Ane» ikke kjenner seg igjen i diagnosen legene har gitt henne, har hun hatt nytte av deler av behandlingen. Hun har ryddet opp i gamle følelser, men skulle gjerne fått hjelpen på en annen måte enn medisinering.

Etter noen år i psykiatrien, er hun overbevist om at legene tyr altfor raskt til medisinene. Nå har hun engasjert advokat for å gå rettens vei for å slippe unna tvangsmedisineringen.

– Jeg tror legene tenker at medisinene er en quick fix som de overvurderer effekten av. De tenker de har en lykkepille som ordner opp i livet. Men du som pasient må gjøre jobben uansett. Du kan ikke basere deg på en kjemisk endring. Noen har kanskje god effekt, men det er ingen mirakelkur, sier «Ane».