Hopp til innhold

Ny undersøkelse: Ni av ti polske verftsarbeidere i Norge permittert eller arbeidsledig

Halvparten av polske arbeidsinnvandrere i Norge har mistet jobben eller blitt permittert og reist hjem, viser ny undersøkelse. Verftsindustrien er hardest rammet.

Radøy båtbyggeri polske håndverkere

BARE TRE IGJEN: Mundal båtbyggeri på Radøy utenfor Bergen mistet åtte av de polske medarbeiderne på grunn av koronasituasjonen. Jacek Kamieniecki og kollegene vet ikke når de kommer seg tilbake til Norge.

Foto: Paul André Sommerfeldt / NRK Vestland

Av de drøyt 100.000 innvandrerne fra Polen i Norge, er en stor del arbeidsinnvandrere. 4600 av disse er organisert i Fellesforbundet, fordelt på bransjene bygg, verft og industri.

Fagforeningen har nå gjort en undersøkelse som viser at halvparten av de spurte ikke er i Norge, men befinner seg i Polen.

– Disse trengs for å gjøre en god jobb i Norge, sier lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

1300 har svart på undersøkelsen som ble sendt ut tidlig i april, og gjaldt medlemmenes situasjon og fremtidsutsikter.

Jørn Eggum

KOMPLISERT: Jørn Eggum er leder i Fellesforbundet.

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

Klarer ikke å erstatte håndverkerne

På spørsmålet «hvor befinner du deg akkurat nå?», svarer totalt 51 prosent at de er i Norge, mens 49 prosent er i Polen. Går man inn på de enkelte bransjene, er det store variasjoner.

Av verftsarbeiderne er hele 88 prosent i Polen. Ni av ti polakker i denne bransjen er enten permittert eller arbeidsledig.

Ved Mundal båtbyggeri på Radøy utenfor Bergen reiste åtte av de polske arbeiderne tilbake til Polen da koronakrisen traff. De fleste har barn og familie der, men de sliter nå med å komme seg tilbake til Norge.

Nå har bedriften lyst ut like mange stillinger, men sliter med å fylle dem.

– Vi har fått en 16-20 søknader fra folk med ulik bakgrunn. Men det er bare et par av dem som er aktuelle å ansette. De fleste har ikke den håndverkskompetansen som trengs, sider daglig leder Atle Landro.

Polske Jacek Kamieniecki bor fast i Norge og er fremdeles i jobb ved båtbyggeriet. Flere av hans kolleger sliter med å komme seg tilbake fra Polen, selv om de gjerne vil jobbe.

– Både her og i Polen må man sitte 14 dager i karantene. Det er tøft, sier Kamieniecki.

Jacek Kamieniecki

BYGGER BÅTER: Jacek Kamieniecki er i jobb ved båtbyggeriet på Radøy, men sier det er tøft for kollegene som nå sitter arbeidsledige i Polen.

Foto: Paul André Sommerfeldt / NRK Vestland

1200 sendt hjem fra Kværner

Ved Kværners anlegg på Stord i Vestand er rundt 1200 av de utenlandske arbeiderne sendt hjem. Som en følge er aktiviteten betydelig lavere enn den normalt sett ville vært, sier pressekontakt Odd Naustdal.

Hvorfor rammer koronakrisen de som jobber i verftsindustrien så hardt?

– Fordi der er det så mange folk som jobber samtidig og bor oppå hverandre at det ikke vil være i tråd med helsemyndighetenes råd. Derfor er de permitterte, sier lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Bygningsarbeidere har fortsatt jobb

Patryk Andrzej Urbanski er polsk bygningsarbeider i Norge.

NOK Å GJØRE: Patryk Andrzej Urbanski bor i Norge med familien sin.

Foto: Nadir Alam / NRK

I byggebransjen ser ting annerledes ut. Åtte av ti spurte er i Norge, og 74 prosent svarer at de er i jobb.

– Jeg er glad jeg har jobb nå om dagen, sier Patryk Andrzej Urbanski.

Han er polsk bygningsarbeider, tillitsvalgt og jobber for tiden på en byggeplass på Slemmestad i Asker. Her bygges det to boligblokker. Det er full aktivitet.

Åtte av ti i denne bransjen er nå i Norge. 74 prosent svarer at de fortsatt er i jobb.

– Det er nok å gjøre og jeg er ikke redd for å miste jobben, sier Urbanski.

Polakker i byggebransjen jobber stort sett i Oslo og Viken.

De strenge koronatiltakene har ført til noe redusert aktivitet i byggenæringen. Aktiviteten ligger nå på rundt 80 prosent av det normale. Byggenæringen gjør det den kan for å holde hjulene i gang.

– Det er i og for seg ganske pene tall. Men den store uroen er at vi spiser av ordrereserven, sier administrerende direktør i byggenæringens landsforening, Jon Sandnes.

– Det bråstopper fort hvis det ikke kommer nye oppdrag.

Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening.

TRENGER OPPDRAG: Jon Sandnes er administrerende direktør i byggenæringens landsforening.

Foto: Moment Studio

Krav på dagpenger

Statsborgere fra EU- eller EØS-land som kommer til Norge for å arbeide, blir automatisk medlem av folketrygden fra første arbeidsdag. Da har de også krav på dagpenger fra Nav dersom de permitteres eller blir arbeidsledige.

Drøyt 700 av dem som har svart på Fellesforbundets undersøkelse, er i denne situasjonen. Men så langt svarer kun én av ti at de fått innvilget dagpenger.

Av dem som er hjemme i Polen, får kun seks prosent dagpenger.

– Det er jo et kjempeproblem, sier forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Han tror dette skyldes at mange har reist hjem til Polen før de har søkt. Da får de ikke automatisk innvilget dagpenger.

65 prosent svarer at de har søkt om dagpenger fra Nav. 12 prosent sier de har forsøkt, men ikke klart å registrere seg hos Nav.

Eggum mener det har tatt tid for mange å sette seg inn i det norske systemet om hva man har krav på dersom man blir permittert.

– Det har også vært mer komplisert for dem som ikke har norsk personnummer.

Én av fire har vært i karantene

Undersøkelsen bekrefter at karanteneregler gjør det vanskelig å reise mellom Norge og Polen.

Én av fire polske gjestearbeidere har vært i karantene på grunn av koronasituasjonen de siste ukene.

Én av tre svarer at karanteneregler i Norge har forhindret dem i å reise tilbake til Norge. Det samme antallet har svart at karanteneregler i Polen har hindret dem.

Fellesforbundet ønsker lik karantenepraksis over hele landet. Sammen med Norsk industri jobber de derfor med en veileder. De ønsker også en dialog med myndighetene om finansiering for å opprettholde aktiviteten i Norge.

– Slik at friske folk kan arbeide og ikke være på sofaen hjemme, sier Eggum.

Mange vil fortsatt jobbe i Norge

Mange av dem som har deltatt i undersøkelsen håper at koronasituasjonen fort går over slik at de kan begynne å jobbe igjen. Og mange polakker har fortsatt fremtidsplaner i Norge.

Blant den halvdelen som nå befinner seg i Polen svarer ni av ti at de vil reise tilbake til Norge så snart som mulig for å jobbe. Blant dem som fortsatt er her i dag, svarer nesten alle at de vil fortsette å jobbe i Norge hvis de har en jobb.

Det gleder lederen i Fellesforbundet.

– Polske og andre utenlandske arbeidstakere er hjertelig velkommen og de gjør en god jobb for å utvikle og bygge Norge.