Hopp til innhold

Politiet passet på fredsmarsj etter pride-forveksling

Forrige uke ble arrangør Jan-Kåre Fjeld møtt av truende ungdommer som trodde fredsflagget var prideflagg. Denne uken passet politiet på.

Politiet passet på fredsmarsjen i Fredrikstad sentrum etter at det oppsto truende situasjoner forrige uke.

En politibetjent passer på fredsmarsjen gjennom sentrum av Fredrikstad onsdag kveld.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

– Alle vet hva som hendte, og fra alle kanter har reaksjonen vært at det var totalt uakseptabelt, sa Jan-Kåre Fjeld onsdag kveld fra en benk i sentrum av Fredrikstad.

I forrige uke ble den ukentlige fredsmarsjen møtt av flere titall ungdommer som deltakerne opplevde som truende. Ifølge Fjeld ble deltakerne utsatt for hets og spytting.

Han sier til NRK at det ble et voldsomt sammenstøt.

– Det var mye verre enn noe annet vi har opplevd, sier han.

Konfrontasjon under fredsmarsj i Fredrikstad sentrum. NRK har sladdet ansikter.

Det ble amper stemning mellom folk i fredsmarsjen og ungdommer i Fredrikstad i forrige uke.

Foto: Privat

Han tror grunnen var at fredsflaggene de bruker i marsjen minner om flaggene som brukes av pridebevegelsen. Disse flagget vaiet sammen med palestinske flagg, noe ungdommene reagerte på.

– Slik jeg forsto dette var ikke dette et angrep på fredsmarsjen, men på pride. Men det var vi som fikk skyllebøtta, og det var ubehagelig, sier han.

Fjeld startet fredsmarsjen i 2001. Siden da har de gått i sentrumsgatene på onsdager hele 1137 ganger.

Vanligvis er de 10-15 deltakere. Denne uken møtte 350 mennesker opp.

– Det er mange her i dag som vil vise sin støtte ved å delta i dagens marsj, sa Fjeld.

Jan-Kåre Fjeld, arrangør av fredsmarsjen.

Fredsmarsj-arrangør Jan-Kåre Fjeld sier at de fleste i fredsmarsjen stiller seg bak pride, men at de i fredsmarsjen vil fronte en annen sak.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Skeive og muslimer stilte opp

Da det stod på som verst i forrige uke så Fjeld seg selv nødt til å kontakte politiet, men han fikk beskjed om at det var ikke nok ressurser til å dra til stedet. Politiet i Fredrikstad har senere beklaget at de ikke hadde mulighet til å komme.

Denne uken stilte politiet med mannskaper under fredsmarsjen.

Også representanter fra pride i Fredrikstad stilte opp for å vise sin støtte. Grete Ramberg sier at forrige ukes hendelse er talende for hvordan det er å være skeiv i dag.

– Alle skeive vil ha fred, og alle som vil ha fred synes det er bra å være skeiv. Så vi backer hverandre, sier Grete Ramberg.

Folk fra pride i Fredrikstad møtte opp for å støtte fredsmarsjen.

«Skeive for fred» var parolen til disse representanten fra pride i Fredrikstad, som stilte opp for å støtte fredsmarsjen. Fra venstre: Hege Hansen, Anne Marthe Rotli, Kristina Viola Christensen og Grete Ramberg

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Styreleder Tariq Alsagoff i moskeen Masjid Darussalam i Fredrikstad stilte opp for å vise sin støtte til at alle skal kunne leve fredelig med hverandre.

– Jeg støtter og respekterer alles rett til å velge annerledes enn en selv. Det synes jeg er verdier som alle burde ha, sa han.

Styreleder Tariq Alsagoff i moskeen Masjid Darussalam i Fredrikstad stilte opp på fredsmarsjen.

Tariq Alsagoff var opptatt av at det skal være mulig å leve fredelig sammen selv om man kan være uenige.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

– Helt uakseptabelt

Fungerende ordfører i Fredrikstad kommune, Atle Ottesen, omtaler hendelsen forrige uke som trist og helt uakseptabel:

– Sånn skal vi ikke ha det her hos oss. Fredrikstad skal være en åpen og inkluderende by, med plass til alle. Alle skal kunne bevege seg fritt, uten å måtte frykte trakassering eller vold, sier han i en pressemelding.

Deltakere i fredsmarsjen i Fredrikstad sentrum.

Rundt 350 deltakere stilte opp på onsdagens fredsmarsj, ifølge arrangøren.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Ottesen mener denne typen hendelser er et viktig eksempel på trangen for å støtte opp om pride.

– Det rike mangfoldet vi har i Fredrikstad skal vi være stolte av, og ta vare på. Å legge til rette for økt toleranse og likeverd er et ansvar både hos den enkelte, men også fellesskapet.