Hopp til innhold

Skeive om hatkriminalitet: – Det er normalt

40 prosent av skeive har opplevd hatkriminalitet, men nesten ingen anmelder. Det viser en ny undersøkelse fra politiet.

Charlotte Norlund fra Moss.

Det har vært krevende for Charlotte Norlund å stå på stand for pride i Moss.

Foto: Julie Helene Günther / NRK

Nei, fy faen hvorfor står dere her?

Denne kommentaren er bare en av mange Charlotte Norlund fikk da hun sto på stand før Moss pride. Det opplevde hun som svært ubehagelig.

– Det handler om hvem du er. Hadde det vært en sak vi kjempet for, for eksempel klima-saken, hadde vi promotert noe vi tror på, men ikke hvem vi er. Dette blir mye mer personlig.

Hun sier flere kom bort til henne for å vise sin avsky mot pride og mot homofile.

– Det slår deg så hardt. Det treffer deg som person.

Charlotte Norlund fra Moss.

Det var i gågata i Moss Charlotte Norlund ble utsatt for ubehagelige kommentarer.

Foto: Julie Helene Günther / NRK

I politiets undersøkelse rettet mot skeive svarer 40 prosent at de har vært utsatt for hatkriminalitet. 27 prosent svarer at de har opplevd det mer enn en gang.

Det overrasker ikke Norlund.

– Det er normalt, dessverre.

Over 10.000 skeive har svart på undersøkelsen.

Leder i foreningen Skeiv Verden, Bassel Hatoum, tror undersøkelsen har store mørketall.

Han mener mange ikke nødvendigvis forstår at de har opplevd hatkriminalitet.

– For å oppgi at man har blitt utsatt for hatkriminalitet må man vite at det er det man faktisk har blitt utsatt for.

Les også Marti (18) ble angrepet på åpen gate

Portrett av Marti Evju

89 prosent anmelder ikke

Monica Lillebakken jobber med hatkriminalitet i politiet. Hun forteller at hatkriminalitet kan handle om vold, hensynsløs atferd, trusler, skadeverk eller hatefulle ytringer.

– Hatefulle ytringer er ofte det som er vanskeligst å vurdere i forhold til straffbarhet, sier hun.

Hatoum i Skeiv Verden tror mange som opplever hatkriminalitet tenker at det ikke er «stort nok» til å anmelde.

– Mange av oss skeive har opplevd motstand mot vår skeive identitet opp gjennom livet. Hatkriminalitet blir for mange bare noe som føyer seg inn i rekken av dårlige opplevelser.

NRK forklarer

Hatkriminalitet

Hatkriminalitet

Hva er hatkriminalitet?

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

Hatkriminalitet

Eksempler på hatefulle ytringer:

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller håne (forhåne) noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt (ringeakt) overfor noen på grunn av deres:

  • hudfarge, nasjonal eller etniske opprinnelse
  • religion eller livssyn
  • seksuelle orientering
  • kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
  • nedsatte funksjonsevne
Hatkriminalitet

Hva gjør jeg dersom jeg blir utsatt for hatkriminalitet?

Politiet oppfordrer alle som blir utsatt for hatkriminalitet å melde fra til lokalt politi. Dette må man i de fleste tilfeller gjøre fysisk på en politistasjon.

Hatkriminalitet

Hva med hatefulle ytringer?

Blir du utsatt for hatefulle ytringer oppfordrer politiet til å tipse om det.

På politiets sider finnes det en egen tipsportal for hatefulle ytringer. 

Av de som svarte på undersøkelsen, oppgir kun 8 prosent at de har anmeldt hatkriminalitet til politiet.

– Det er ikke alle som vet at verbale ytringer kan være straffbart, sier Lillebakken.

I undersøkelsen kommer det også frem at flere mener det ikke hjelper å anmelde. De tror saken uansett vil bli henlagt.

Andre oppgir at som skeiv må man tåle litt mer.

– Hadde mareritt

Charlotte Norlund anmeldte ikke ytringene hun opplevde i Moss. I ettertid skulle hun ønske at hun tok kontakt med politiet.

– Vi var i sjokk og klarte ikke å fatte hva som egentlig hadde skjedd, sier hun.

Lillebakken understreker at politiet vil gjøre vurderingen om ytringene er straffbare eller ikke.

– Den vurderingen skal man slippe å gjøre selv.

Charlotte Norlund fra Moss.

Charlotte Norlund anmeldte ikke det hun opplevde i Moss sentrum.

Foto: Julie Helene Günther / NRK

Norlund leder de frivillige i Moss pride. De sto bare på stand i byen én gang i sommer. På grunn av opplevelsen besluttet hun at ingen skulle tilbake.

– Flere fortalte at de kaldsvettet om natten og hadde mareritt. Da bestemte vi oss for at dette skal vi ikke utsette oss for.

Lillebakken oppfordrer de som har blitt utsatt for hatefulle ytringer til å melde ifra til politiet.

– Det er bedre å melde ifra en gang for mye enn en gang for lite.

Les også Hevder de ble drapstruet på vei til pride-markering

Kollasj av en person som holder opp armen som en pistol, og et bilde tatt utenfor Storbyen kjøpesenter i Sarpsborg av et pride-flagg.

Les også Arrangerte pride bak murene: – Et av de vanskeligste stedene å være skeiv

Prideflagg vaier foran piggtrådgjerder i Eidsberg fengsel

Hei

Tenkte du på noe spesielt da du leste denne saken? Jeg jobber med mangfold i NRK og vil gjerne høre fra deg! Send meg gjerne en e-post. 

All informasjon blir behandlet konfidensielt.