– Det gjør vondt, men vi trenger snøen

Inne i skogen i Sarpsborg ligger en tre kilometer lang lysløype som er asfaltert. Om sommeren brukes den til rulleskitrening, og om vinteren legges det snø her.

Men her i Østfold er det ikke gitt at det kommer nok natursnø i det hele tatt. Derfor er det investert i snøkanoner som kan gjøre jobben når det blir kaldt nok.

Nå har det kommet nok kulde tidlig i desember til å kjøre i gang de to gule og hvite snømaskinene. Det har også kommet noen få centimeter nysnø, men ikke nok.

Normalt ville det ha kostet Trøsken idrettslag under 100.000 kroner i utgifter til diesel og strøm for å legge det nødvendige hvite dekket.

– Vi må kanskje tredoble det. Vi vet ikke hvor dette lander, men det kan ende på 300.000 kroner, sier driftsansvarlig for snøanlegget Ole Kristian Svartedal.

Strøm og diesel

De har leid et dieselaggregat som forsyner snøkanonene med strøm. Vannpumpene drives av strøm fra nettet. Både strømmen og diesel er nå mye dyrere enn før.

– Vi bruker strøm og diesel hver dag for rundt 30.000 kroner nå, og må ha det gående i ti dager.

Han forsvarer pengebruken med at de må kunne gi et tilbud til de 400 medlemmene og andre som kan bruke anlegget gratis.

– Skal vi få til rekruttering til skiidretten, så må vi ha snø her oppe. Så enkelt er det, sier Svartedal.

Han og de andre som jobber med å drive snøanlegget, håper også at folk som bruker løypene, er villige til å bidra litt økonomisk.

Flere som kutter i tilbudet

Rundt om i landet er situasjonen lik for mange skianlegg.

I Norges Skiforbund bekrefter anleggsrådgiver Marit Gjerland at flere sliter med å få til sesongstart like tidlig som de pleier.

– En del anlegg har ikke mulighet for å åpne, med de strømprisene som er nå. Men de fleste vil redusere tilbudet, ved at de åpner deler av anlegget. Det kan være at et slalåmsenter bare åpner enkelte nedfarter, sier hun.

Klubber kan også søke om strømstøtte på linje med husholdninger, men uansett vil det koste mye mer enn normalt å lage kunstsnøen.

Gjerland mener det er viktig at skianleggene i lavlandet, der det er lite natursnø, forsøker å åpne som normalt.

Det til tross for at det både er dyrt og krever mye energi i form av strøm og diesel å produsere snøen.

– Det er et viktig tilbud for folk flest, og mange av skisentrene som er basert på kunstig snø ligger jo også nær byer. Da er samfunnsregnskapet positivt, sier Gjerland.

Kulda nå i desember har uansett vært kjærkommen.

– Sist helg var den store åpningshelgen for alpinanleggene, og dette er noe senere enn normalt jevnt over. Den solide kuldeperioden vi har hatt over hele landet, har egentlig vært unormalt gunstig og spesielt med så lave temperaturer langs kysten.

Snøen ligger lenger

Den kunstige snøen lages ved at vann og luft blandes og skytes ut i små partikler, som så omdannes til snø og daler ned over ventende skiløyper.

Når man går på den, merkes det at den er litt tråere enn nysnøen. Det betyr også at den krever annen type smurning enn naturlige snøen, sier Erik Langsæter, som både er speaker og altmuligmann i skianlegget i Trøsken.

– Det er egentlig klisterføre hele tiden her. Men det betyr også at snøen er mer holdbar enn den naturlige. I fjor lå den helt til mars.

Og det sier ikke så lite i en del av lavlandet som normalt ikke er veldig hvit gjennom vinteren.