Store forskjeller i koronautgifter ved Oslo-skolene: Fra 5000 til 2,4 millioner

Regjeringen har lovet at skoler skal få dekket alle ekstrautgifter de har hatt på grunn av koronapandemien.

Ferske tall fra Utdanningsetaten viser et stort sprik i hvor mye koronautgifter de ulike skolene i Oslo har rapportert inn for 2020.

Utdanningsforbundet tror de store forskjellene skyldes flere ting. Blant annet kan skolene ha registrert og meldt inn pengebruken på ulike måter.

Turte ikke bruke penger?

I tillegg tror fylkesstyremedlem Jorunn Folkvord i forbundet at etterbetaling for vårens utgifter til korona har gjort skolene usikre. Ekstra penger som ble brukt i fjor vår ble ikke tilbakebetalt før sent i høst. Dermed kan rektorene ha holdt igjen på pengebruken.

Folkvord mener etaten burde ha oppdaget tidligere at skolene i Oslo bruker penger på koronatiltak så ulikt.

– Mange rektorer har ikke turt å bruke penger på vikarer og overtid. Etaten burde forutsett slike problemer og lagd en sjekkliste: «Har du husket å føre opp overtid?», for eksempel.

Mange assistenter og vikarer

Den som har bedt om mest penger, er Ekeberg skole, med sine 814 elever fra første til sjuende klasse.

Skolen har ført koronautgifter systematisk siden mars. De har bedt om å få dekket 2.466.069 kroner for 2020. Rektor Nina Jutkvam sier den største potten har gått til lønn.

– Vi har satt inn mange assistenter for å få gjennomført kohorter ved gjenåpning i april.

I tillegg har viruset gitt et behov for mange vikarer. De fast ansatte har vært borte fra jobb på grunn av karantene, symptomer på forkjølelse, eller at de har vært i en risikogruppe.

Jutkvam sier at Utdanningsetaten har hatt et koronateam. Dette teamet kan rektorer henvende seg til hvis de er i tvil om hva de kan føre. Hun har selv benyttet seg av dette tilbudet.

Stort sprik

Skøyenåsen skole er en av dem som har bedt om minst penger: 7.751 kroner. Skolen har 656 elever fra åttende til tiende klasse.

– Vi er en ren ungdomsskole, og elevene har hatt en kombinasjon av digital undervisning, hjemmeskole og skole. Det er en forskjell fra barneskoler, som har måttet øke bemanningen fordi alle elevene har vært på skolen, sier rektor Vibeke Larsen Kjesbu.

– Det vi har brukt penger på er innkjøp av Antibac, ekstra papir og lignende. Vi kunne kanskje ha ført over noe av utgiftene til ekstra rengjøring og vikarer som er satt inn for lærere som har avventet testresultat på korona, men det har vi ikke gjort.

– Kan ha skapt usikkerhet

Avdelingsdirektør Thomas Bang i Utdanningsetaten sier at de ikke helt kan forklare de store forskjellene.

Da skolene i november så at de fikk kompensert utgifter, ga det nok en ekstra oppmuntring til å føre utgiftene, tror han.

– Skolene har stått i ganske mye det siste året. Jeg har forståelse for at det ikke har vært en prioritert oppgave å føre utgifter i dette regnskapet.

Kan ha påvirket rektorer

Bang sier det er forskjell på rapportering og faktisk bruk av ressurser.

– Vi vet at skolene er svært ulike og har hatt ulike behov gjennom denne perioden, noe tallene også gjenspeiler. Vi har forståelse for at noen rektorer har vært tilbakeholdne før de har sett at utgifter blir kompensert, men tror ikke usikkerheten dreier seg om selve rapporteringen.

Lover at pengene kommer

Skolene i Oslo brukte 140 millioner ekstra til koronautgifter i 2020. Foreløpig har de fått tilbake 96 millioner.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen skriver i en e-post til NRK at rektorene kan være trygge på at resten av pengene kommer.

– Både jeg og Utdanningsetaten har vært tydelige på dette overfor skolene. Og regjeringen har lovet at de vil kompensere kommunene for ekstraordinære koronautgifter. Det tar jeg derfor som en selvfølge at de vil gjøre.