Smuglernes skrekk blir nå pensjonert

Med erfaren snute og selvsikkerhet snuser narkotikahunden Ollie seg frem til en klump med narkotika gjemt i en personbil. Halen går i ett.

Men nå er det slutt. Ollie skal pensjoneres.

– Dette er det beste han vet i hele verden. Å få jobbe og søke.

Eivind Karlsen er tollinspektør og hundefører på Svinesund, Norges største tollstasjon. Rundt 20.000 biler passerer her i døgnet.

Her har Ollie og Karlsen stanset mange fra å få med seg ulovlige stoffer inn i Norge. Bare i fjor fant hunden over et halvt tonn diverse narkotiske stoffer, fordelt på 85 beslag.

– Denne tjenestehunden har vært i toppsjiktet i landet når det gjelder beslag av narkotika, sier seksjonssjef Wenche Fredriksen i grensekontrollen på Svinesund.

Viktig hjelpemiddel

– Folk kan ha stoff i lomma si en uke i forveien og vaske klærne. Bikkjene vil likevel markere på det. Det overrasker meg av og til hvor gode de kan være. Hva de nesene klarer å få til, sier Karlsen.

For Tollvesenet er hundene uvurderlige hjelpemidler. Bare på Svinesund er det seks narkotikahunder i tjeneste, og det er alltid en hund tilgjengelig. I tillegg har tollerne på grenseovergangen i Østfold en hund spesialtrent til å finne valuta.

– Hund og skanner er de to viktigste hjelpemidlene vi har til å finne narkotika. De står for en stor andel av det vi totalt beslaglegger, forklarer Fredriksen.

– Hundene er helt avgjørende på enkelte søksobjekt. For eksempel på busser, hvor man søker på personer. Det er en fordel for de reisende også, fordi det går fort og man slipper ofte å bli kroppsvisitert uskyldig, følger hundeføreren opp.

Begge understreker at uten dyktige tjenestemenn er hundene heller ikke gode.

– Det hjelper ikke hvor god hund eller utstyr du har hvis du søker på feil objekt, så man kan ikke glemme gode tjenestemenn, sier Karlsen.

Arvtakeren er klar

Siden 2011 har Ollie vært i tjeneste, men nå påvirker tidens tann hundekroppen. Slitasje i ryggen fører til at sofaen og pensjonisttilværelse venter hjemme hos hundefører Karlsen. Det er kanskje mest vemodig for han på to bein.

– Jeg har tilbrakt ekstremt mange timer sammen med Ollie de siste syv årene. Jeg kommer sikkert til å ta han ut når jeg trener med My. La han gjennomføre enkle søk og få tennisballen bare for å være snill.

Hundeføreren blir ikke alene på jobb fremover. My er nemlig Ollies arvtaker. Om én måned er jaktlabradoren klar for tjeneste på Svinesund og smuglerne må kanskje igjen skjelve i buksene.

My viser allerede stort potensial.

– Det er veldig bra! Det er jeg trygg på.

– Er hun på høyde med Ollie?

– Ja, tror jeg faktisk. Ollie har vært en fantastisk hund, men hun kommer til å bli like bra. Det vil jeg tro.