Hyret korrupsjonsjeger for å granske varsel mot Nittedal-ordføreren

Tirsdag ble det kjent at ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) i Nittedal kommune er siktet for grov korrupsjon.

Også tre andre personer er siktet i saken.

Mistanken om grov korrupsjon er knyttet til et stort boligprosjekt i Nittedal, kalt Bjørnholtlia.

Thorkildsens forsvarer Geir Lippestad sier ordføreren avviser anklagene og forventer at saken blir henlagt.

Det var i september 2019 kommunen mottok et varsel om korrupsjon.

Nå kan NRK avdekke at en av Norges fremste eksperter på økonomisk kriminalitet ble hyret inn for å granske varselet, en måned senere.

Vurderte varselet som svært alvorlig

Advokat Erling Grimstad har viet sin karriere til å avdekke og forebygge hvitvasking, korrupsjon, bedrageri og underslag.

Han er tidligere etterforsker og assisterende sjef for Økokrim.

I midten av oktober fikk han oppdraget fra Nittedal kommune med å vurdere innholdet i korrupsjonsvarselet og gjøre egne undersøkelser.

Oppdraget hadde en økonomisk ramme på 100.000 kroner. Rammen ble senere utvidet.

Så langt har granskingen kostet kommunen nærmere 500.000 kroner.

Da hadde kommunens eget varslingsorgan allerede vurdert innholdet som svært alvorlig.

Derfor ble varselet sendt videre til kommunens eksterne varslingsorgan; Romerike revisjon IKS. Og så ble advokat Grimstad koblet inn i saken.

Konstituert revisjonssjef, Oddny Ruud Nordvik, er svært ordknapp når NRK spør hvorfor de valgte å koble inn den erfarne korrupsjonsjegeren.

– Det var ikke unaturlig, sier hun.

Hun legger til at revisjonen har rammeavtale med Grimstad.

Kontaktet økokrim

NRK har fått innsyn i kontrakten om oppdraget som ble gitt i oktober.

Den slår fast at «saken er av en slik karakter at det ansees mest hensiktsmessig og ryddig at en ekstern part» undersøker videre.

Grimstad vil ikke kommentere korrupsjonssaken i Nittedal.

Kommunen opplyser at det var Grimstad som etterhvert kontaktet Økokrim. De har etterforsket saken siden januar.

«Handel som ikke skal være til salgs»

Ingen folkevalgte har tidligere blitt dømt for grov korrupsjon i Norge. Tidligere ordfører Trude Drevland i Bergen ble i 2015 siktet for korrupsjon. Saken ble henlagt.

Ifølge tall fra Transparancy International Norge har norske domstoler siden 2003 vurdert 63 saker om korrupsjon.

Nesten halvparten omhandlet offentlige tjenestepersoner.

Det er mange faktorer som kan gjøre at korrupsjonen ansees som grov. Den anses å være grovere jo mer tillit de involverte har i sin stilling.

Et eksempel på dette kan være en folkevalgt, som ordfører Hilde Thorkildsen.

– Hvis folkevalgte er involvert vil det raskt bli mistanke om grov korrupsjon, selv om forholdene i saken ellers kan fremstå som mindre alvorlige, sier korrupsjonsekspert og professor ved Norges Handelshøyskole, Tina Søreide, til NRK.

Hun definerer grov korrupsjon som «handel som ikke skal være til salgs».

Korrupsjon skjer i det skjulte

Søreide mener det er mer alvorlig hvis korrupsjonen påvirker viktige beslutninger.

– Hvor stor vinning det er for de involverte og hva de har gjort for å skjule det ulovlige er også viktige faktorer.

Selve bestikkelsen behøver ikke å være stor. Grunnen til at det likevel betraktes som grovt er at konsekvensene kan bli store.

– Vi er alle avhengig av at offentlig forvaltning og politiske myndigheter er rettferdige. Hvis ikke det skjer, så er det et alvorlig problem i samfunnet. Derfor blir dette straffet strengt, forteller Tor Dølvik.

Han er spesialrådgiver i Transparency International Norge, en organisasjon som motarbeider korrupsjon.

I straffeloven er det like alvorlig å gi og motta en bestikkelse.

– I andre straffesaker er det ofte en gjerningsperson og et offer. Her er det derimot to parter som blir enige om å konspirere mot fellesskapet. Begge er interessert i å holde det skjult, avslutter Dølvik.