– Det er godt å bli gammel her. Vi går rundt og trur det i alle fall

Latteren sitter løst når kameratgjengen tar seg en blås utenfor butikkdørene i den ene enden av Rakkestad sentrum. Torbjørn Rødland, Thor Pedersen, Bjørn Andersen og Øivind Berg er full av lovord over bygda si.

– Jeg har bodd her i 65 år og har ikke angret en dag, sier den ene.

– Jeg har bodd her i 72, skyter den andre inn.

– Mye trivelige folk og, sier tredjemann før fjerdemann konkluderer:

– Det som er bra er eldreomsorgen. Skautun. Den er veldig bra i Rakkestad.

De fire snakker mer eller mindre i munnen på hverandre. Temaene handler om trivelige folk i bygda, muligheten til å ta seg et glass vin på eldresenteret og nye kommunegrenser som muligens er underveis. I det spørsmålet er det tre mot en:

– Saken har jo ikke kommet så langt, så vi bryr oss ikke så veldig ennå. Men vi er jo snart sarpinger, sier Rødland mens Pedersen mener det ikke er så nøye hvor en tilhører:

– Det er en dritt alt sammen.

– Javel?

– Nei, nå forsnakka jeg meg. Enten en hører til der eller der, jeg veit ikke jeg, sier han.

Øvind Berg er imidlertid ikke i tvil om hva som er best dersom Rakkestad skal slå seg sammen med en annen kommune.

– Rakkestad er såpass store, men hvis vi skal slå sammen, så må det bli Eidsberg. Jeg linker nordover, ikke nedover, sier han.

Savner minibank

Den andre gule flekken på kartet over Rakkestad heter Degernes. Her ligger det noen få butikker i sentrum. Bensinstasjonen er riktignok lagt ned. Men på den andre siden av veien er det en butikk som holder dørene åpne.

Gro Lindahl flyttet til bygda for noen år siden og driver nå bruktbutikk sammen med mannen.

– Jeg kaller meg egentlig for degernesing nå. Men jeg er fra Oslo. Tippoldefaren, eller oldefaren til moren min var født i Rakkestad. Han giftet seg med en dame fra Drøbak og flyttet til Oppegård og videre til Oslo.

– Og du tok motsatt reise?

– Ja, og da tenker jeg at ringen er slutta. Så det er ikke noe rart jeg trives her. Det er her jeg hører hjemme.

Mye er bra på hjemstedet til Lindahl. Men det skal ikke mye til før hverdagen kan bli enda litt enklere:

– Det jeg hører folk sier, er at det hadde vært kjekt med en minibank. Det fins ikke, og da må vi helt til Rakkestad for å gå i banken. Det blir litt tungvint, særlig for de eldre, når bussen bare går to ganger om dagen.

Den glemte kommune

I butikken møter Lindahl en rekke kunder som slår av en prat om det meste. Temaet kommunesammenslåing står imidlertid ikke høyt på lista over samtaleemner.

– Vi hører det på nyhetene, også tenker vi at det gjelder vel ikke meg. Men det gjør jo faktisk det.

– For hva skjer med Degernes om Rakkestad plutselig blir en del av Sarpsborg, Eidsberg eller noe annet?

– Da blir vi den glemte kommunen. Eller det glemte tettsted. Det er ingen som kommer og spør: Hva gjør vi nå? Vi bygger ikke storsenter i Degernes for å få folk hit, sier hun og smiler.

For Lindahl ser mange fordeler med å bo på et lite sted i ei ganske lita bygd:

– Ungene som er født og oppvokst her får en helt annen holdning til naboer og forhold rundt. For ting er litt mer kronglete her. Du er faktisk avhengig av å sitte på med naboen når du skal et sted. Eller snakke med naboen. For du har ingen andre. Du kan ikke stikke bort på kafeen eller puben.

Bønder i bygda

For bøndene i bygda er det flere treffpunkter. Både nærbutikken og ikke minst mølla. Denne ettermiddagen er Hans Thøger Holmsen på plass for å levere 15 tonn korn.

– Det er ålreit å være bonde her. For det er jo flere av oss, så vi har en del kollegaer, sier han.

Det er ikke bare bøndene som har det bra.

– Det er bra for barna å bo her også. Fine skoler og bra med fritidsaktiviteter.

Mølla ligger rett i nærheten av Rakkestad sentrum. Rett ved siden av finner vi bygget til Diplom-Is. Der er det ikke så mye aktivitet som i gamle dager. Men det er ikke det de snakker så mye om når de treffes, sier Holmsen.

– Det er jo vær og vind, hva som skjer hjemme, korndyrking og redskap.

– Hvor mye snakker dere om kommunesammenslåing, da?

– Vi snakker vel littegrann om det. Vi snakker litt om sammenslåing nordover mot Mysen og Trøgstad, hvor det er flere bønder som kanskje er litt mer lik oss.

Men om han ønsker å bli en del av en større kommune er en annen sak:

– Jeg ser jo en del fordeler ved det. Det står jo en del biler utenfor kommunehuset. Men det er klart det er jo en del ulemper med det også. Det er jo en fordel at det er nært.