Hopp til innhold

Hilde skylder Nav 100.000 kr: – Jeg har jobbet meg i gjeld

Tusenvis av uføretrygdede skylder Nav store summer. Noen bygger seg opp betydelig gjeld til etaten over flere år.

Hilde tjente for mye – skylder Nav 80.000 kr. Her i Drøbak havn.

– Det er blitt et veldig firkantet og strengt system, sier Hilde om Nav.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

– Det er jo min skyld. Jeg har jobbet meg i gjeld fordi jeg har prøvd å være i arbeid, sier Hilde (64).

Hun er bosatt langs Oslofjorden og har vært 100 prosent ufør siden 2007. Hele tiden har hun prøvd å være i arbeid.

– Jeg har så mye arbeidslyst igjen. Men nå orker jeg ikke mer, sier hun og viser frem den siste fakturaen fra Nav.

Der ber etaten henne betale tilbake over 17.000 kroner. Fristen er knappe tre dager før jul.

Fakturaen er det siste i en rekke tilbakebetalingskrav fra Nav. Gitt sin økonomiske situasjon, har ikke Hilde råd til å betale kravene tilbake, forteller hun.

Totalt skylder hun nå nesten 100.000 kroner.

Hilde tjente for mye – skylder Nav 80.000 kr. Her i Drøbak havn.

Hun har selv et ansvar, understreker Hilde. – Jeg har nok hatt litt skylapper.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Mange skylder store summer

I 2023 har over 8000 uføretrygdede fått tilbakebetalingskrav på mer enn 20.000 kroner, viser tall fra Nav.

Nesten 1000 personer skylder mer enn 100.000 kroner.

Mange av disse er i jobb, og har tjent for mye i forhold til uføretrygden sin.

Dermed har de fått for mye trygd som må betales tilbake til Nav. Men de som ikke kan betale det de skylder, risikerer å gradvis bygge seg opp betydelig gjeld til etaten.

Det var det som skjedde med Hilde.

Hilde tjente for mye – skylder Nav 80.000 kr. Her i Drøbak.

For å betale tilbake gjelden blir Hilde kanskje nødt til å selge huset. – Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette her, sier hun.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

– Litt som kredittkortgjeld

Lenge gikk det fint å kombinere uføretrygden med en 30 prosent stilling, forteller hun.

Hilde er hennes ekte navn, men hun er anonym i denne saken av hensyn til familie.

Problemene startet i 2015, da den såkalte uførereformen trådte i kraft.

Da ble beløpet for hvor mye uføretrygdede kan tjene i tillegg til trygden mer enn halvert.

Det beløpet, også kalt fribeløpet, er litt mer enn 40.000 kroner i 2023.

Den endringen fikk hun ikke med seg i 2015, hevder Hilde. Derfor trodde hun at hun fremdeles kunne tjene det hun gjorde før reformen.

– Hadde du ikke selv et ansvar for å vite hvor mye du kunne jobbe?

– Ja, jeg har jo et ansvar selv. Jeg har nok hatt litt skylapper, sier hun.

Hilde mener likevel at Nav er blitt altfor vanskelig å forholde seg til når man er i en vanskelig livssituasjon.

– Det er blitt et veldig firkantet og strengt system. Før kunne du ha et personlig forhold til de ansatte, men det nytter ikke lenger.

Da det første kravet om tilbakebetaling kom fra Nav, fortsatte Hilde å jobbe. Hun forklarer at hun ikke klarte å betale beløpet hun skyldte, uten å jobbe enda mer.

– Det er litt som med kredittkortgjeld. Jeg går allerede i minus hver måned, på grunn av renta og økte levekostnader.

Hilde tjente for mye – skylder Nav 80.000 kr. Her i Drøbak havn.

Hilde hevder hun ikke forstod hva Nav kommuniserte da uførereformen ble gjennomført. Det førte til at hun jobbet for mye over flere år.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Nav: – Ikke oversikt over folks gjeld

Nav har ikke oversikt over gjelden til hver enkelt bruker, forklarer seksjonssjef Bente Thori-Aamot i en e-post til NRK.

Etaten er avhengig av at uføretrygdede selv oppgir hvor mye de forventer å tjene i tillegg til uføretrygden hvert år.

Tilbakebetalingskrav kan vokse seg store hvis brukere ikke melder fra hvis inntekten deres er endret siden forrige år, fortsetter seksjonslederen.

Hvilket ansvar har Nav for å sikre at uføretrygdede ikke ender opp i situasjoner der de må betale tilbake betydelige beløp til etaten?

– NAV har veilednings- og opplysningsplikt og brukeren har en medvirkningsplikt, skriver Thori-Aamot og fortsetter:

– Vi informerer hver høst om muligheten til å endre inntektsgrunnlaget slik at man ikke må betale tilbake penger seinere.

Leder av AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, hjemme i Drammen.

– Det er ikke alle som har en buffer, sier leder i AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen om uføretrygdede som får store tilbakebetalingskrav.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

– Ikke alle som har en buffer

– Her burde Nav våknet opp.

Det sier Elisabeth Thoresen, leder i AAP-aksjonen.

Organisasjonen hun leder blir stadig kontaktet av uføretrygdede personer som får store tilbakebetalingskrav fra Nav.

Hun beskriver historien til Hilde som «helt vill». Og hun er krystallklar på hva hun mener er grunnen til at så mange får store tilbakebetalingskrav.

– Systemet er for vanskelig, slår hun fast.

Mange uføretrygdede står i en utfordrende livssituasjon. Da kan det være vanskelig å forholde seg til lange vedtaksbrev og byråkratisk kommunikasjon, forklarer hun.

Thoresen mener Nav bør bli bedre på å følge opp trygdemottaker de ser er i ferd med å jobbe for mye.

– For mange er dette kjempealvorlig, for de har ikke penger å betale tilbake med. Det er ikke alle som har en buffer.

– Har vært naiv

I høst fikk Hilde en midlertidig utsettelse på mesteparten av tilbakebetalingskravet.

Men fra og med juli neste år vil Nav trekke nesten 6000 kroner fra trygden hennes hver måned.

Hva hun skal gjøre med kravet på 17.000 kroner som må betales før jul, vet hun ikke.

– Jeg har jo vært naiv. Jeg tenkte at dette kom til å ordne seg, at Nav ville skjønne at jeg var nødt til å jobbe. Men jeg har vært veldig dum.