Mengder av krabber er funnet i ferskvannssjøen Vänern det siste året.
Krabbene har trolig kommet med havgående skip der de har tilhold i ballasttankene på båtene.
- Vi har store vassdrag i Norge, der krabben kan gjøre stor skade, sier Anne-Beth Skrede, skipsfartsrådgiver i World Wide Fund for Nature (WWF) til NRK.
Mengder i Vänern
Det antas at krabbene som er funnet i Vänern har kommet med skip fra kontinentet. De små krabbene slippes ut med vannet fra ballasttankene på skip som har trafikkert elvene Elben og Themsen. de kan leve i flere år på sitt nye bosted, men formerer seg ikke.
-Vi har fått vite av lokale fiskere at de har fått opp rundt 300 krabber i Vänern, sier Marcus Drotz på Vänermuseet i Lidköping til TT.
Tidligere år har bare sporadiske funn av krabben vært gjort, men nå har bestanden økt.
Problemet med de nye artene er at de kan bringe med seg sykdommer og Drotz nevner signalkrepsen som kom til Vänern som et eksempel, som ble et umiddelbart problem.
Kinesisk ullhåndskrabbe
- For meg virker det som om dette funnet i Vänern dreier seg om Den kinesiske ullhåndskrabben. Denne krabben lever stort sett i ferskvann, men legger egg i saltvann og brakkvann, og vandrer deretter opp i elvene og vassdragene igjen. Vi har da store vassdrag i Norge, der krabben kan gjøre stor skade, sier Skrede til NRK.
Hun forteller at ullhåndskrabben er en høyst uønsket slukhals, som tar for seg av fisk og andre levende organismer på sin vei.
- Den ødelegger elvebredder, og truer den opprinnelige flora og fauna, sier hun.
Funnet første gang i Fredrikstad
I følge WWF ble krabben først oppdaget ved Fredrikstad i 1976. Det er hittil usikkert om den har klart å reprodusere seg i norske farvann, men det er funnet flere eksemplarer av arten i Østfold og Oslofjorden.
- For to år siden ble det funnet hunnkrabber med rogn. Det er bare et tidsspørsmål før denne krabben er fullt etablert i norsk natur. Dette er en uønsket gjest, og den bør behandles som biologisk forurensing. Finner du en slik krabbe: - Fjern den, sier Skrede.
Aktualiserer norsk ballastvann-politikk
- Dette er nok et bevis på at vi må få på plass reguleringer kjapt her i norge, sier Anne-Beth Skrede.
I den senere tid har saken om kammaneten, som er oppdaget på Bohusläns-kysten forskrekket mange, og WWF har kritisert norske politikere for manglende ballastvann-politikk.
I følge WWF er Norge er Nord-Europas største importør av ballastvann, og vi mottar 30-50 millioner tonn urenset ballastvann årlig.
- Norske myndigheter har ikke gjort jobben sin når det gjelder trusselen fra fremmede og invaderende marine arter. Nå kommer riktignok forskrifter trolig i løpet av neste år, som følge av at Norge endelig ratifiserer ballastvann-konvensjonen.
Men dette problemet har vært godt kjent i over 20 år, og likevel har vi ikke en eneste begrensning og regulering av ballastvannutslippet, sier hun.
Kinesisk krabbe
Ullhåndskrabben kommer opprinnelig fra Kina, og er introdusert til flere steder i Europa og Nord-Amerika via ballastvann fra skip.
Den er en ferskvannskrabbe som stort sett holder seg i elver, men den legger eggene sine i brakkvann i elveutløp. Skallet kan bli 8 cm bredt, og klørne ca 12 cm lange.
Den kan opptre i enorme mengder under formeringsvandringer, og har forårsaket stor skade på tyske elvebredder og diker, samt ført til lokal utrydding av andre arter.
- Vi vet om rundt 50 fremmede arter som er kommet til norske farvann. Dette er både tare, krabber, kreps, fisk og forskjellige alger, sier Skrede.
WWF mener at det eneste som virkelig virker for å hindre en økologisk katastrofe som følge av en fremmed inntrenger, er ”føre-var”-reguleringer.
- Når en art først er etablert er den bortimot umulig å fjerne. Konsekvensene for det opprinnelige økosystemet kan bli ødeleggende, sier Skrede, som mot slutten av november kan se frem til et "ballastvann-seminar" i WWFs regi, der miljøvernminister helen Bjørnøy skal innelede.
