Folkemøtet på Litteraturhuset i Fredrikstad tok for seg «stoppeklokkeomsorgen» torsdag kveld. Nærmere hundre personer møtte opp til debatten.
Anne Kirsti Pedersen har foreldre og en mann som har demens. Hun mener den største utfordringen i eldreomsorgen er kompetanse, egnethet, tid og aktiviteter.
– Man bør være spesialutdannet og engasjert, det er veldig viktig. Man må være til stede, man må ha lyst til å være på jobb. Og så må man være interessert i hvert eneste menneske og ta vare på restverdien av mennesket, sier hun.
- Les også:
– Eldrebølgen kommer
På debatten er også Kyrre Sæther som har jobbet som sykepleier i 20 år. Han er enig i at kompetanse er et stort problem.
– Det mangler vi nesten over hele landet. Det er klart at her må det stor stasing til. Om ti år vil det være cirka 860.000 ekstra eldre. Det er et skrikende behov.
– Eldrebølgen kommer. Hvis vi ikke gjør noe med den kommer vi til å tape. Vi skal satse på det. Vi skal satse på unge, utdannelse og gode retningslinjer.
Sæther forteller at han godt kjenner seg igjen i «stoppeklokkeomsorgen».
– Alt går på tid og alt handler om penger. Det er forferdelig demotiverende, sier han.
– Forferdelig begrep
Ordfører i Moss, Tage Pettersen, er ikke like enig i begrepet.
– Egentlig ikke. Men på en annen side, hvis vi som tilbydere skal sørge for at alle våre brukere får den omsorgen de har krav på, må det faktisk på en eller annen måte måles sånn at også den siste på lista hver dag får besøk. Men begrepet er helt forferdelig.
For Anne Kirsti er god eldreomsorg først og fremst å se hvert menneske.
– Vi er alle forskjellige fra vi er født og helt til vi dør. Vi skal ikke bare oppbevares, men vi skal bli sett som et menneske helt til vi dør.
- Les også: