Folk i full jobb henter mat hos Frelsesarmeen: – De kommer hit og gråter

– Jeg kommer hit to ganger i måneden og henter mat. Det har jeg gjort i flere år. Men det er ikke nok til barna og meg.

«Wipa» er alenemor. To tenåringsbarn. Hun er en av 140 mennesker som står i matkø hos Frelsesarmeen i Drammen onsdag formiddag. Siden mars har hun jobbet 100 prosent som renholder.

Likevel strekker ikke pengene til.

– Husleie, strøm, matpriser, alt er blitt dyrere. Det er opp, opp, opp hver dag. Vi må tenke og planlegge. Spare. Det er veldig tungt, hvordan skal vi leve? spør hun retorisk.

• Hva bør gjøres for å kutte matkøene? Si din mening nederst i saken.

Skammer seg for å hente mat

Behovet for mathjelp er større enn noensinne. Så langt i år har matsentralene i landet delt ut over 1000 tonn mat. Køen av trengende har bare økt.

Annenhver onsdag er det matutdeling hos Frelsesarmeen i Drammen. Ved forrige utdeling kom 190 mennesker.

– Folk står og venter på å få komme inn, lenge, lenge før vi åpner, sier menighetsleder Siv Joensen.

De kommer og henter bæreposer med blant annet brød, egg, frukt og suppepose. Noen er på hils og fornavn med de mange frivillige. Andre ser ned eller snur seg litt sjenert vekk.

– Det er absolutt skambelagt for flere. Du har alle de menneskene som til nå så vidt har klart seg, men som ikke klarer det lenger. Og så er det alle de nye, forteller Joensen.

Mat og maktesløshet

Hos Frelsesarmeen i Drammen har matkøen blitt fyldigere det siste året. I tillegg til de «kjente ansiktene» er det nå et tilsig av mennesker som er i fullt arbeid.

Mange bruker lunsjpausen for å hente en matvarepose hos Frelsesarmeen.

– Ja, det er det vi ser nå, bekrefter Joensen og legger til:

– Vi har også de eldre, de minstetrygdede, som har klart seg selv frem til nå, men som har begynt å komme hit. Besteforeldre lurer på hva de gjør med tanke på julegaver til barnebarna. De skammer seg, de gruer seg.

Les også – Noen ganger har jeg spist bare én brødskive på to dager

Den største gruppen som står i landets matkøer, mottar offentlig støtte, sosialstønad eller trygd. Hva bør velferds-Norge gjøre?

– Satsene har jo økt. Men når de ikke øker like mye som prisene ... nei, det er ikke nok. Det kommer mennesker hit og gråter. Det blir bare dyrere.

– Hva kan man gjøre?

– Ja, hva kan man gjøre? Vi kan ikke gjøre annet enn å tilby veiledning og matposer. Vi står maktesløse i alle disse menneskemøtene, for det er jo nemlig det. Dette er mennesker, sier Joensen.

Fra og med 1. juli 2023 ble satsene for økonomisk stønad økt med 10 prosent. I tabellen ser man de forskjellige satsene fra Nav.

Én av fire har økonomiske bekymringer

– Den økonomiske krisen mange opplever har også blitt en utfordring for folks psykiske helse, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.

Tidligere i uken slo de helsealarm.

Nær én av fire nordmenn svarer i en ny undersøkelse Opinion har gjort for Frelsesarmeen at økonomien er ganske eller svært utfordrende – det går også hardt utover psyken.

Ifølge Frelsesarmeen svarer over halvparten av de som har utfordrende økonomi, at det har ført til utenforskap, skam og skyldfølelse.

Åtte av ti sier de har droppet sosiale aktiviteter og/eller fritidsaktiviteter og flertallet har følt seg ensomme.

– Dette overrasker oss dessverre ikke. Vi vil gjøre det vi kan der vi er til stede og håper helsevesenet gjør det samme for alle dem som nå trenger ulik form for helsehjelp, sier Herikstad.

Drømmer om egen leilighet

Første gang «Wipa» oppsøkte Frelsesarmeen hadde hun en 60-prosentstilling. Gjennom et veiledningsprogram i regi av Frelsesarmeen, skaffet de henne en 40-prosentstilling i tillegg til den hun allerede hadde.

– «Med håp i bagasjen» er et program hvor vi tilbyr jobb- og sosialveiledning. Vi ønsker å hjelpe folk videre enn bare akutt hjelp med matposen. Mange har behov for å komme inn i jobb. Det var slik vi ble kjent med «Wipa», forteller sosialveileder Rebecca Espevoll.

Bosituasjon, fritidsaktiviteter, CV-skriving og hjelp til å lese papirer fra offentlige instanser, er også noe veilederne bistår med.

I dag har «Wipa» to arbeidsgivere. Hun jobber det første skiftet fra klokken 07 til 13.

– Da tar jeg bussen hjem etter jobben og lager middag til ungene. Så reise og jobbe igjen fra 16.30. Er hjemme på kvelden klokken 20.30. Prater litt med barna, så dusje og sove, forteller hun.

Hun synes det er trist at hun ikke har mer tid til barna. Men «sånn er det».

– Noen ganger våkner jeg og er redd. Kanskje jeg mister jobben, hva skal jeg gjøre da?

Hver helg setter hun seg ned med sine to barn og planlegger neste ukes måltider.

Hun forteller at hun forsøker å legge av penger hver måned. Men at det er vanskelig med tanke på prisstigningen som har vært.

– Jeg drømmer om å få kjøpt egen leilighet. Og kanskje få førerkort.

«Wipa» sier hun kjenner flere som oppsøker Frelsesarmeen for hjelp, og at hun dessuten er blitt kjent med mange mennesker i de årene hun har benyttet seg av tilbudet.

– Synes du det er flaut å hente mat her?

– Nei. Og de menneskene her hos Frelsesarmeen de er så snille og hjelper, avslutter «Wipa» og setter opp et lite smil.

• Hva mener du bør gjøres for at matkøene i Norge skal kuttes?