– Det er veldig spennende. Vi er veldig fornøyd med låta og håper folk liker den. Men hvis de ikke gjør det, så får ikke vi gjort noe med det, sier Cato Sundberg til NRK.
Det har gått seks år siden Donkeyboy entret rampelyset. Bandet består av Cato Sundberg, Kent Sundberg, Peter Michelsen og Thomas Drabløs fra Drammen – og de har jobbet sammen med musikken siden 2005.
Låten «Downtown» slippes 15. juni, men allerede fra fredag kan man høre sangen på radio og Spotify.
– Den har et ganske gjenkjennbart «Donkeyboy-sound»?
– Vi lager veldig mange låter, som vi har liggende. Sammen med manageren og plateselskapet så velger vi en låt som er riktig nå. Det at det er gjenkjennbart det hører du bedre enn oss akkurat nå, fordi vi har jobbet så mye med den at vi til slutt ikke helt vet hva man gjør, forklarer Cato Sundberg.
- Les også:
Roper hvis det er fin takt
Singelen er laget i gruppas studio, som ligger i overetasjen til bestemora.
– Hun sier det er mye bass. Hun hører jo bare det ned, ler Kent Sundberg.
– Hun er veldig opptatt av rytmer i en låt, for hun danset en del før. Så hører hun at det er en bra rytme, så roper hun opp at det er fin takt. Det syntes hun er viktig, skyter Cato inn.
- Les også:
Brødrene Sundberg går en travel sommer i møte.
Foto: Chetan Rastogi / NRKFri i september og oktober
Donkeyboy skapte norsk pophistorie ved å ha både første- og andreplass på VG-lista i slutten av september 2009. Og deres album og singler har i Norden solgt til platina 54 ganger. Med den nye singelen starter gruppa på en travel sommer, men i september er det slutt. Da er det viktigere ting i vente.
– Det er mange av oss som får barn nå. Peter har, lydteknikeren, bassisten, lysteknikeren og så er det meg og Kent i september og oktober, forteller Cato.
– Hvordan vil det prege dere som artister?
– Da blir det veldig mange ballader, ler Kent.
– Jeg tror man i starten får mindre lyst til å reise, og at man etter hvert får veldig lyst til å reise. Jeg regner med at det er sånn det blir, sier Cato.
– Vet dere hva det blir?
– Det blir to gutter, forteller Cato.
Det kunne nesten ikke bli noe annet.
- Les også:
