Hopp til innhold

Helsetilsynet refser lokale politikere

Helsetilsynet finner stadig avvik og pålegger utbedringer i kommunenes omsorgstjenester, men bare en av tre ganger behandler kommunene dette politisk, sier direktøren.

Direktør Jan Fredrik Andresen

- Helsetilsynet vet at bare 1/3 av våre tilsynsrapporter gjøres til gjenstand for politisk behandling i norske kommuner, sier direktør Jan Fredrik Andresen. - Det tenker vi er en svakhet.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Stadige tiltak for å hindre overforbruk på helse og omsorg, koblet med en stor mengde avdekkede avvik, får Helsetilsynet til å følge Østfolds kommune ekstra nøye nå.Mer enn 500 tilsyn i 2010 og 2011 påviste over 300 lovbrudd i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Norge. Flere ganger ble det påvist avvik fra reglene i Østfold, som:

  • Ikke gode nok tjenester til hjemmeboende brukere med demenssykdom.
  • Ikke trygg nok legemiddelhåndtering.
  • For lite fokus på ernæringsproblemer hos eldre.

Erfaringer og kunnskap fra tilsyn burde tilflyte politikerne. Dette er viktig informasjon når man skal fatte kloke politiske valg om fordeling av ressurser.

Jan Fredrik Andresen, direktør Helsetilsynet

Samtidig må mange kommuner i Østfold kutte i budsjetter og bemanning. Etter 4 års sterk fokus på de kommunale tjenestene ser direktør Jan Fredrik Andresen ingen grunn til å slutte med dét. Spesielt siden det tidvis kan se ut som om lokale politikere skyver administrasjon og ansatte foran seg, når de stilles til ansvar for kvaliteten i helsetilbudet.

- Fra tilsynets synspunkt så vet vi at bare 1/3 av våre tilsynsrapporter gjøres til gjenstand for politisk behandling i norske kommuner, sier Andresen.

- Det tenker vi er en svakhet, fordi erfaringer og kunnskap fra tilsyn burde tilflyte politikerne. Dette er viktig informasjon når man skal fatte kloke politiske valg om fordeling av ressurser.

- Vi kan forstå at de stoler på det kommunale apparat, men politikerne har også, tenker vi, et ansvar for å etterspørre, for det er et politisk ansvar å sørge for at befolkningen får gode og trygge tjenester.

Samhandlingsreformen tildrar seg argusøyne

Helsedirektøren presiserer at det ikke er kommunenes økonomiske situasjon som i seg selv framtvinger nye tilsyn.

- Det er ikke økonomi i seg selv som avgjør når vi velger å gjennomføre planlagte tilsyn. Det er ut fra et samlet risiko- og sårbarhetsbilde. Dvs. vi vurdere de tjenestene der det er muligheter og fare for svikt, som tilsynsverdige objekter.

Ett naturlig sted å lete nå, er hvordan kommunene tar tak i utfordringene den nye samhandlingsreformen legger på dem, blant annet med at de raskere ska ta hånd om pasienter som skrives ut fra sykehusene.

- Vi skal se på spørsmål knyttet til utskriving fra spesialisthelsetjenesten, og overføring og oppfølging i de kommunale helsetjenestene, sier Andresen.