Boikotter Diskriminerings­nemnda: – De skjønner ikke hva rasisme er

Diskrimineringsnemnda forstår ikke rasisme.

Den påstanden kommer fra Antirasistisk Senter.

Mye av grunnen er sammensetningen av nemnda, tror senterets leder Hatem Ben Mansour.

Den har kun ett fast medlem med en ikke-vestlig bakgrunn.

– Det gjør jo rett og slett at man ikke har en forståelse for hva rasisme og diskriminering er. Man gjenkjenner det rett og slett ikke.

Det siste året har de kun sendt inn én sak til nemnda.

Fikk rasismesak avvist

I desember 2020 var norsksomaliske helseansatte i Stavanger kommune de eneste som måtte levere negativ koronatest før de kom på jobb.

Derfor klagde Antirasistisk Senter inn saken til Diskrimineringsnemnda tilbake i 2021.

De ble skuffet da resultatet var at forskjellsbehandlingen var lovlig på grunn av smittevernhensyn.

– Å peke på minoritetsgrupper som smittebærere er en del av en rasistisk praksis som det er lang tradisjon for rettet mot blant annet jøder og rom, sier Ben Mansour.

103 av 152 positive koronaprøver på denne tiden var knyttet til somaliske miljøer i Stavanger.

Denne saken er et eksempel på hvorfor Antirasistisk Senter ikke lenger sender saker til nemnda.

Mener det er for dårlig representasjon

Han får støtte fra flere som mener det er lite etnisk mangfold i nemnda.

Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) mener rekrutteringen ikke er bra nok.

Akhenaton de Leon, leder i Omod, sier folk tolker loven forskjellig. Derfor er etnisk mangfold viktig.

– Innsikt, innlevelsesevne og erfaring som er relevant for den det gjelder er meget viktig for å tolke loven, mener de Leon.

Likestillingsombud Bjørn Erik Thon mener det er nødvendig å ha folk med etnisk minoritetsbakgrunn i alle slags nemnder.

– Kanskje spesielt i Diskrimineringsnemnda. Så det håper jeg departementet som utnevner medlemmer i denne nemnda ser nøye på.

Departementet sier til NRK at bare særlig godt kvalifiserte jurister rekrutteres, og i all hovedsak dommere.

Men de innrømmer at de skulle ønske det var flere med etnisk minoritetsbakgrunn.

Snart skal de utnevne nye medlemmer og da vil mer mangfold være viktig.

– Det er noe vi kommer til å jobbe ekstra for i denne runden, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Etnisk diskriminering i 25 saker

De siste fem årene har Diskrimineringsnemnda behandlet 401 saker om etnisk diskriminering.

I 25 saker mener de at rasisme har skjedd.

NRK har sett på alle de 500 sakene om etnisk diskriminering som har kommet inn.

• 121 saker har blitt avsluttet uten avgjørelse. Her har for eksempel klager ikke gitt nok informasjon eller trukket klagen.
• I 76 saker mener nemnda at etnisk diskriminering ikke har skjedd.
• 193 saker er henlagt eller avvist.
• 99 saker er under behandling.

Kulturministeren har sympati for folk som opplever at klagen ikke når gjennom.

– Det er klart at man kan ha hatt utrolig ubehagelige og fæle opplevelser, men uten at det er diskriminering etter lovens forstand, sier Trettebergstuen.

Les også Skuffet over UiOs rasisme-unnskyldning: - De har gjort null for å bedre min situasjon

– Ikke gi opp

Diskrimineringsnemnda kjenner seg ikke igjen i kritikken.

Ashan Nishantha er direktør for nemnda, men er selv ikke med å avgjøre sakene.

Han mener det viktigste er at medlemmene er gode på det lovfeltet jobben krever.

– Dette tenker jeg er et godt grunnlag for å avgjøre diskrimineringssaker rettslig, sier Nishantha.

Han ber organisasjonene om ikke å gi opp.

– Det er en del eksempler på saker som har vært i nemnda der det konkluderes med brudd, og som gjør at verden blir stadig bedre.

En fellelse i Diskrimineringsnemnda kan for eksempel lede til endring av regler og oppreisning.

I 2018 mente de Color Line brøt loven da en ansatt ble nektet å bruke hijab på jobb.

Fergeselskapet endte opp med å endre uniformsreglene.

– Et alvorlig signal

Antirasistisk Senter sier de nå heller prøver å løse rasismesakene på egen hånd.

– Ofte vil det være den eneste løsningen når vi vet at Diskrimineringsnemnda er både tungrodd, har lang saksbehandlingstid og at rasismesaker lander på ikke-brudd.

Likestillingsombud Bjørn Erik Thon synes det er flott at Antirasistisk Senter løser saker for folk.

– Men jeg synes det er veldig trist og et alvorlig signal at senteret, som er så viktig, ikke vil sende saker til nemnda.

Trettebergstuen er negativ til at senteret har sluttet å bruke nemnda.

– Det er viktig for legitimiteten for håndhevingsorganene våre at folk faktisk bruker de, sier kulturministeren.

Les også En av fire flerkulturelle i Oslo har opplevd rasisme de siste to årene. Men nesten ingen varsler.