Kommentar

Derfor publiserte NRK Satiriks-sketsjen

Underholdningsredaktør i NRK, Charlo Halvorsen, forteller her hvorfor NRK valgte å publisere satiren om Scrabble-spillet. (NRK har senere valgt å avpublisere sketsjen)

Portrett

OM REAKSJONENE: Vi trodde oppriktig at folk ville se sketsjen slik intensjonen var.

Foto: Ole Kaland / NRK / Ole Kaland

Etter at denne kommentaren ble publisert har NRK beklaget ordbruken i denne sketsjen og besluttet å avpublisere den fra sine plattformer.

De siste dagene har NRK fått mange sterke tilbakemeldinger på innholdet i en Satiriks-sketsj, der intensjonen var det motsatte av det mange har oppfattet som meningen med videoen.

Tar det på alvor

Det er ofte vanskelig å forklare en sketsj eller et humorinnslag. Vi har blitt tatt litt på senga over reaksjonene på innholdet, fordi vi oppriktig trodde at folk ville se sketsjen slik intensjonen var. Men når vi ser på tilbakemeldingene, så gjør de inntrykk og vi tar det på alvor.

Satiriks-sketsjen handler om to menn som spiller Scrabble. Den ene tilhører en utsatt minoritet, og den andre, som ikke gjør det, har funnet et dypt krenkende ord knyttet til minoriteten. Han vegrer seg naturligvis for å bruke ordet – men hvis han ikke gjør det, vil han tape. Det er dilemmaet i fortellingen. Virkemiddelet i en slik fremstilling må nødvendigvis være sterkt. Ordet som skal staves stavet være umoralsk, uanstendig og krenkende for minoriteten som er representert. Ellers er det ikke noe vanskelig dilemma. Og det var hele vitsen her - uten undertekst eller dypere mening.

Hvorfor bruke en jøde i Satiriks?

Det er lett å trå feil når man omtaler utsatte minoriteter i en humor-sammenheng. Det kan bli misbrukt, misforstått og være unødig sårende. Det ønsker selvsagt ikke NRK. Det har blir stilt spørsmål om vi kunne brukt andre minoriteter. Selvsagt kunne vi det. En homofil ville kunne blitt satt overfor noe grovt homofobisk, en muslim noe nedsettende om Muhammed, osv. Det er mange eksempler. Nå kan man naturligvis mene hva man vil om denne sketsjen er morsom eller ikke. Her er meningene tydeligvis delte. Som det ofte er med humor. Men vi vurderer den ikke som antisemittisk eller rasistisk. Hadde vi ment det, hadde vi naturligvis ikke publisert den.

Hva vi har lært

Vår lærdom i denne saken er at vi ikke har vært tydelige nok. At enkelte har oppfattet sketsjen med et nær motsatt poeng enn hva utgangspunktet var ment, må vi ta selvkritikk for. Ordet som brukes er et svært sterkt virkemiddel. Og jeg skjønner bare bruken i seg selv kan være støtende for mange. Men i denne konteksten er nettopp poenget at man ikke skal bruke slike ord. Det står vi for.