Trenger 8000 milliarder kroner – hvem tar regninga?

Alle er enige om at EUs redningsfond må økes med over 500 milliarder euro for å unngå skrekkreprise av 2008-krisen. Men ingen har blitt bedt om å legge penger på bordet.

Demonstranter utenfor den europeiske sentralbanken i Frankfurt

Mange har hengt opp skilt utenfor Den europeiske sentralbanken i Frankfurt.

Foto: ALEX DOMANSKI / Reuters

Så alvorlig er situasjonen nå, at det snakkes om å ha Kina som et potensielt redningsess i ermet for å redde den europeiske økonomien fra å gå i bakken med et brak.

– Det er en av de scenariene det nå snakkes om etter den nye avtalen, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten til NRK.no.

– Aner ikke hvem

Etter EU-toppmøtet onsdag kveld, ble man enig om å barbere den greske gjelden ved å nedskrive den med 50 prosent. For å hindre ytterligere struping av gresk økonomi, øker også EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og eurolandene kriselånet til Hellas fra 109 milliarder euro til 130 milliarder euro.

Som en siste sikkerhetsventil mangedobles dessuten EUs redningsfond, fra 440 milliarder euro til svimlende 1000 milliarder euro.

For den vanlige greker derimot får dette trolig ingen umiddelbar effekt.

– Dette har betydning for greske banker, men for grekeren i gata har det ikke skjedd så mye i dag. Det som har skjedd i Hellas i dag er at den svarte økonomien har blitt enda svartere. Man har mistet tiltro til sine egne myndigheter, og det som ble skatteunndratt i går blir enda mer unndratt i dag. Grekerne har rett og slett ikke tiltro til en stat som har ført landet inn i den situasjonen de nå er i, sier økonomikommentator i NRK, Steinar Mediaas.

Topplederne setter sin lit til markedsdynamikken og allerede bevilgete penger fra eurolandene for å finansiere de to første tiltakene. Men hvordan man skal sørge for at krisefondet mer enn dobles er et åpent spørsmål.

Video 19091ece-5bf5-427a-a7ed-e1695693e706.jpg

Video: NRKs økonomikommentator, Steinar Mediaas, mener bankpakken bare er en ballong hvis det ikke sprøytes nye penger inn i systemet.

Størrelsen man legger opp til er 560 milliarder mer enn det som er bevilget fra eurolandene, og det er ifølge ekspertene per nå et ikke-tema å øke de europeiske tilskuddene i form av mer penger på bordet. Stormaktene Tyskland og Frankrike har blant annet gjort det klinkende klart at det er uaktuelt.

Ingen bedt om å betale

Ola Grytten

Økonomiprofessor Ola H. Grytten mener Kina kan fungere som et ess i ermet.

Foto: Norges Handelshøyskole

– Hvem som skal stå bak disse pengene, aner man ikke. Alle brikkene er langt ifra på plass, og man kan få problemer med å øke krisefondet, sier Grytten.

Ifølge seniorøkonom Erik Bruce i Nordea Markets er den opprinnelige tanken ikke først og fremst å legge nye penger på bordet, men enkelt sagt å få de pengene som allerede ligger i fondet til å vare lengre.

Hovedideen er å øke fondets kraft, slik at de to andre verstingene og potensielle truslene for europaøkonomien, Italia og Spania, får lån.

Video 4ea0330e-c7be-4cf6-80b9-fb152138db99.jpg

Video: Den europeiske gjeldskrisen på to minutter

I dag ligger lånerenten på rundt fem, seks prosent. Får man tilliten opp og renten ned til rundt tre, vil dette være et signal om at man er på riktig vei. Derfor er det svært viktig at man har garanti å vise til i redningsfondet.

– For at markedet skal være villig til å låne Italia og Spania penger, må krisefondet stille som garantist. Tanken er at man skal finansiere seg i markedet, og at fondet da skal kunne stille som garantist for kreditorene. Hvorvidt dette vil fungere etter hensikten og markedene vil stole på dette, gjenstår å se, sier Bruce til NRK.no.

Kinesisk baktanke

Usikkerheten rundt dette har fått økonomer til å spekulere i om Kina kaster ut en redningsbøye til fondet i form av milliardinvesteringer. Det vil i så fall skje ved at landet investerer gjennom IMF, noe som igjen gir Kina økt stemmerett i fondet. Denne politiske gulroten gjør det slett ikke usannsynlig at kineserne faktisk går til dette drastiske skrittet dersom lederne i Vesten trenger hjelp.

Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea

Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea, mener det nå jobbes med at pengene i fondet skal vare lenger.

Foto: Nordea

– Jeg tror ikke Kina vil risikere store beløp overfor Vesten av ren velvilje, sier Bruce.

Dersom behovet for frisk kapital inn i fondet blir prekært, er andre potensielle investorer utenfor EU blant annet Norges oljefond, Brasil og oljerike gulfstater i Midtøsten. Det kan dessuten bli aktuelt å innlede et tett samarbeid med IMF.

Å få noen til å investere i dette fondet er helt nødvendig for at det EU-toppene har blitt enige om skal ha noen hensikt, ifølge økonomiredaktør Mediaas.

– Hvis ingen av disse ønsker å investere i krisefondet har vi kommet like langt. Da har man egentlig bare blåst opp en ballong som smeller igjen. Det må komme nye penger på bordet hvis dette skal være troverdig, og det har vi ikke sett ennå. For hvis man ikke får vekst i økonomien sin etter denne pakken så er man like langt, sier han til NRK.no.

Vet ikke om 1000 milliarder er nok

Et annet usikkerhetsmoment er om det allerede gigantiske beløpet på 1000 milliarder euro, eller nesten 8000 milliarder norske kroner, er nok til å løse krisen i Hellas og få markedet til å stole på tungvekterne Italia og Spania.

Frankrike har så vidt lekt med tanken om å trykke opp eurosedler for å avhjelpe Italia og Spania med sitt gigantiske budsjettunderskudd. Men Tyskland frykter inflasjon, og at det bare vil være en hvilepute for landene som sliter, ifølge Bruce i Nordea Markets.

– Hva om man ikke lykkes med å få fylt opp krisefondet med de 1000 milliarder euroene?

– Da får vi en stor risiko for en bankkrise i Europa, siden mange av disse har lånt mye til Hellas. En tillitskrise bankene i mellom vil få store konsekvenser for både bedrifter og privatpersoner som da vil slite med å få lån, som igjen gir en situasjon slik vi så i 2008, sier Bruce.

– Hvis ingen ønsker å investere i krisefondet er vi like langt. Da har man egentlig bare blåst opp en ballong som smeller igjen, sier Mediaas, som er spent på virkningen.

– Pakken forutsetter at man får vekst i Europa igjen, men hvordan skal man få vekst når lønninger og pensjoner kuttes og offentlig forbruk skal spares? Man har reddet bankene, men økonomien der folk flest er, den er ikke reddet. Og det er den som til syvende og sist er motoren i enhver økonomi. Og får vi ikke vekst der, så hjelper ikke denne pakken.