– På sin plass at gullpensjonen er fjernet

Riksrevisor og tidligere stortingspresident Jørgen Kosmo forklarte seg i dag i Oslo Tingrett i straffesaken mot de bedrageritiltalte tidligere stortingsrepresentantene Magnus Stangeland og Anders Talleraas. Han er innkalt som vitne av forsvarerne.

LES: - Stortinget brød seg ikke om pensjonskontroll
LES: Nøkkelvitne: Stortinget hadde ingen kontroll
LES: – Eg tenkte: «Kva no, Magnus?»

– Ordningen ble etablert i en annen tid

– Pensjonsordningen på Stortinget ble etablert i en annen tid. Nå er det en ny og yngre generasjon på Stortinget. Representantene går av mens de fortsatt er i yrkesaktiv alder. Da er det ingen grunn til å gi dem en egen pensjonsordning, sa riksrevisor Jørgen Kosmo til NTB etter å ha avlagt vitneprov i Oslo tingrett.

Da Kosmo som riksrevisor begynte å grave i hvordan Stortinget praktiserte sine egne pensjonsregler generelt, og 75-årsregelen spesielt, fant han en svært raus ordning, så å si utenfor kontroll, som hadde gått ut på dato.

Ville ha kontroll

– Riksrevisjonen har ikke tatt stilling til spørsmål om straff og tilbakebetaling av urettmessig pensjon. Vi har vært ute etter å få på plass kontrollfunksjoner, slik at i det minste lovens intensjon ble fulgt, sa Kosmo fra vitneboksen.

Den gylne pensjonsordningen som ga stortingsrepresentanter mulighet til heve pensjon og ha tilsvarende inntekt ved siden av, ble hasteavviklet da den ble allment kjent i 2008. Det skjedde etter at Riksrevisjonen avslørte at flere tidligere stortingsrepresentanter kunne ha fått pensjon urettmessig utbetalt fordi de hadde oversteget inntektsgrensen i ordningen.

- En ordning av likemenn, for likemenn

Stortingets direktør Hans Brattestå vitnet også i pensjonssaken mandag. Stortingets øverste administrative leder fortalte at det ikke var etablert kontrollrutiner i ordningen, som han hadde begrenset kunnskap om.

- Representantene skulle selv påse at de holdt seg innenfor regelverket, sa Brattestå.

På spørsmål fra forsvarerne svarte han at ordningen skulle være fleksibel, og at den skulle være raus.

- Ordningen var god for å sikre at stortingspensjonistene ikke skulle være samfunnets høyeste ombudsmenn en dag, og deretter risikere å måtte gå på sosialen den neste, sa Brattestå.

- Regelverket var enkelt i ordlyd, men komplisert å forstå. Det åpnet for et betydelig grad av skjønn. Det var en ordning av likemenn for likemenn, sa direktøren.

- Pensjonsstyrets kompetanse var meget dårlig

Stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen var leder for Stortingets pensjonsstyre fra 2005-2009.

I retten mandag sa Oppebøen Hansen at det aldri hadde vært noe tema i pensjonsstyret om man skulle etablere kontrollrutiner, og at han ikke hadde noen kunnskap om hvordan den såkalte 75-årsregelen ble håndtert i praksis.

- Stortingspensjon og 75-årsregelen var en en rettighet den enkelte kunne søke på, og en ren matematisk øvelse. Hadde man ingen jobb og gå til, kunne man søke og få innvilget pensjon fra Stortinget, sa Oppebøen Hansen.

Han oppfattet ordningen som raus, uten kontroll og basert på tillit, og så det slik at det var den enkelte representant som hadde plikt til å sette seg inn i gjeldende regelverk.

På spørsmål fra Magnus Stangelands forsvarer Svein Aage Valen sa Oppebøen Hansen at pensjonsstyrets kompetanse på pensjonsspørsmål var meget dårlig, og kunne ikke gi noe svar på hvordan stortingsrepresentantene skulle kunne forstå hva som var sporadiske inntekter eller ei.

- I ettertid kan man se at man burde ha behandlet hva som var regnet som sporadiske inntekter i pensjonsstyret. Jeg ser at det kan oppstå misforståelser og feil når saksbehandlingen tildels er muntlig, sa Oppebøen Hansen.

LES: - Helvete laust då namna kom ut
LES: Erkjenner ikke straffskyld