Avtalen gjelder tilbakebetaling av penger som Storbritannia og Nederland ga i erstatning til egne borgere etter at den islandske nettbanken Icesave gikk konkurs høsten 2008.
Alltinget vedtok avtalen med 44 stemmer for, 16 imot og 3 avholdende.
Selv om Alltinget har godkjent den nye avtalen, må den fortsatt undertegnes av president Olafur Grimsson før den kan bli gjeldende.
Han nektet å godkjenne den forrige avtalen som Alltinget stemte for, men som ikke var populær blant islendingene.
Grimssons veto førte til at avtalen måtte opp til folkeavstemning, der 93 prosent av islendingene stemte nei. Da begynte arbeidet med å forhandle fram en ny avtale. Den sto ferdig i desember.
- Les også:
- Les også:
Bedre avtale
Den nye avtalen innebærer at beløpet på 3,9 milliarder euro, nesten 31 milliarder kroner, skal betales tilbake over 30 år fra 2016 til 2046. Renten blir 3,0 og 3,3 prosent til de to landene.
Den forrige avtalen sa at nedbetalingen skulle skje over åtte år fra 2016 til 2024, og til en rente på 5,5 prosent.
– Denne avtalen er langt mer fordelaktig for Island, og det vil ha betydning for hvordan allmennheten oppfatter den, sa den amerikanske advokaten Lee C. Buchheit, islendingenes forhandlingsleder, da avtalen var ferdigforhandlet.
Håpet er at avtalen skal bidra til å bedre Islands forhold til omverdenen og fjerne usikkerheten rundt Islands økonomi.
Men motstanden er stor også mot den nye avtalen, og over 30.000 islendinger har i løpet av få dager signert på en underskriftsaksjon mot avtalen.
- Les også:
- Les også:
Nye aksjer
Island håper at en reetablering av aksjene i Landsbanki skal være nok til å betale de om lag 30 milliarder kronene. Den islandske staten skal betale rentene på gjelden, som i verste fall vil komme opp i 50 milliarder islandske kroner, tilsvarende 1,6 milliarder norske kroner.
Icesave var eid av Landsbanki, som ble overtatt av den islandske staten under bankkrisen i 2008.
Etter konkursen dekket islandske myndigheter kun tapene til egne statsborgere, ikke kunder i utlandet.