Hopp til innhold

– Enkelt å løse eurokrisen

Gjeldskrisen i eurosonen sprer seg som ild i tørt gress. Det store spørsmålet er om markedet vil presse Tysklands forbundskansler Angela Merkel i kne.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel og ESB-sjef Mario Draghi på G20-møtet 4.november

Tysklands forbundskansler Angela Merkel og ESB-sjef Mario Draghi på G20-møtet 4.november.

Foto: POOL / Reuters

Eurokrisen sprer seg som en skogbrann gjennom hele Europa, i et mye raskere tempo enn mange har trodd var mulig. Nå er land som tidligere ble ansett som sikre betalere, også rammet.

Torsdag steg renten på spanske 10-årslån til 6,98 prosent, ifølge Bloomberg. Det er historisk høyt. Onsdag steg også renten på franske statslån til rekordnivåer.

I markedet er frykten stor for at Frankrike er neste land som for alvor dras ned i gjeldsmyra, fordi franske banker har lånt ut enorme beløp til Italia og Hellas.

– På kort sikt er det enkelt å løse eurokrisen ved at den europeiske sentralbanken setter i gang seddelpressa, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik til NRK.

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1

Foto: Fotograf Ørnelund AS

Men den tyske forbundskansleren Angela Merkel nekter. Torsdag gjentok hun onsdagens budskap om at det ikke er noen løsning å ESB ta en mer sentral posisjon for å løse eurokrisen.

Holvik mener at det som må til for å få Merkel til å snu er en troverdig plan for hvordan pengemengden igjen kan trekkes inn når situasjonen bedrer seg.

LES OGSÅ: – Det er brann i skogen, og den sprer seg veldig fort

LES OGSÅ: – Europas verste krise siden krigen

Derfor nekter tyskerne ESB å trykke penger

Dersom ESB storkjøper ubegrensede mengder statspapirer fra landene som er ille ute, vil rentene falle kraftig. Dermed vil presset på statsfinansene avta i land som Hellas, Italia og Spania.

Men så langt har Tyskland satt seg på bakbena, og nekter ESB å ta en større rolle for å løse eurokrisen ved å trykke penger.

– Tyskland frykter at dersom ESB støttekjøper obligasjoner så vil det gi mindre insentiver til at regjeringene i kriserammede land gjennomfører nødvendige reformer, sier makroøkonom Camilla Viland i DNB.

Merkel

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel er under stadig større press for å la den europeiske sentralbanken til å ta et større avsvar for å løse eurokrisen.

Foto: THOMAS PETER / Reuters

I tillegg er det inflasjonsspøkelset tyskerne frykter mest, mener Viland. Makroøkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities er enig.

– Det gir en fare for at inflasjonen øker på sikt, og Tyskland har en sår historie når det gjelder inflasjon, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen sier at det store spørsmålet nå er om markedet vil tvinge Merkel og Tyskland i kne, ettersom at stadig flere land får problemer med rentenivåene.

Makroøkonomen mener at Tyskland enten må godta at ESB for alvor starter seddelpressa, alternativt må enkelte land ut av eurosamarbeidet.

– Men det er vanskelig å se for seg at noen land går ut av euroen uten at det kommer samtidig med en krise i euroområdet, sier Wilhelmsen.

LES OGSÅ: Irland kutter seg ut av krisa - nå er det endelig smil å spore

LES OGSÅ: Utfordringer i kø for Italia

– Raner alle som har sparepenger

Den europeiske sentralbanken (ESB) støttekjøper nå obligasjoner fra flere land for å holde rentene nede, men har ikke mandat til å kjøpe ubegrenset.

I takt med at det blir stadig dyrere for Frankrike å finansiere egen gjeld, tilspisses forholdet mellom de sterke landene i eurosamarbeidet, Frankrike og Tyskland.

Statsobligasjoner som tidligere var ansett som helt risikofrie, er blitt risikosport for investorene. Derfor stiger rentene på nye obligasjonslån som legges ut i markedet.

Camilla Viland, analytiker DNB Markets

Camilla Viland, analytiker DNB Markets

Foto: Stig B. Fiksdal

Men det store spøkelset alle er redd for, dersom seddelpressa startes, er ukontrollert inflasjon.

– Litt inflasjon er ikke noe problem, det er ukontrollert inflasjon som er problemet. Blir det hyperinflasjon er det en skatt for hele det europeiske folket, sier seniorøkonom Katrine Boye i Nordea.

Hun viser til at høy inflasjon gjør at kjøpekraften blir lavere.

– Alle de som har sparemidler blir ranet og mister store deler av pengene. Det er en måte å bli kvitt mye gjeld på, men det skattlegger samtidig hele det europeiske folket.

Høy inflasjon er bra for den som har stor gjeld, fordi lånene blir lettere å betale tilbake. Samtidig er inflasjon dårlig for dem som har penger på bok, fordi man kan kjøpe mindre for hver krone. Eller euro.

LES OGSÅ: Frykter bråk på ny demonstrasjon i Hellas