Irland kutter seg ut av krisa - nå er det endelig smil å spore

– Det har vært et tøft år for mange mennesker. Vi har hatt det gøy, men nå er festen over, sier John Fitzgerald til NRK.

Advokaten har mistet nesten halve inntekten sin, men han er takknemlig for at han fortsatt har en jobb.

Irland er i likhet med mange europeiske land hardt rammet av finanskrisen og var land nummer to etter Hellas til å motta krisepakke fra Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet, IMF, for ett år siden.

• Les: Irland sier ja til redningspakke

Lys i sikte

Oppryddingen i økonomien er godt i gang blant irene, og de får nå skryt av eurokollegene for måten de takler gjeld og underskudd på.

Mens den greske hovedstaden har vært preget av voldelige demonstrasjoner, har det vært fredelig i Dublin.

Det til tross for at svært mange irer har fått mindre å rutte med. De offentlige budsjettene er kuttet, skattene er er gått opp og lønningene ned.

– Honorarene har sunket, jeg må jobbe mer for å tjene det samme eller mindre. Likevel er jeg heldigere enn de fleste. Jeg kjenner mange som er uten jobb, og det er fortsatt tøffe tider her.

– Men folk er faktisk ikke sinte, jeg tror de fleste skjønner at det var for godt til å være sant, sier advokat Fitzgerald.

• Les: Irsk regjering frykter gjeldsfelle

Arbeidsledigheten i Irland er på 14,4 prosent, på mer eller mindre samme nivå som da kriselånene fra EU ble betalt ut i november i fjor. Til sammenligning var ledigheten før krisen rammet på 4,4 prosent. Verst er det for de unge, hvor ledigheten nå ligger på 29,8 prosent. Og store selskaper varsler fortsatt oppsigelser.

• Les: Europas tapte generasjon Optimisme

Optimisme å spore

Likevel er en optimisme i ferd med å feste seg blant den irske befolkningen.

De offisielle statistikkene viser en forsiktig vekst i økonomien, for første gang siden 2007.

Innovative selskaper Google, Facebook og Twitter er alle i ferd med å etablere seg i landet som på 1980-tallet kom seg ut av fattigdommen ved hjelp av gunstige skatteregler for utenlandske selskaper. Resepten virker fortsatt.

For det er utenlandsinvesteringene og den store eksportindustrien som nå redder den grønne øya, blant annet kan den farmasøytiske og medisinske industrien vise til sterk eksportvekst.

– Frankrike forsøkte å sette en premiss for redningspakken at Irland måtte skrinlegge de liberale skattereglene, men heldigvis stod man imot. Det er det som redder oss nå, sier Frank Barry, professor i International Business og Development ved Universitetet i Dublin.

Også turismen har tatt seg opp igjen, og så langt i år har økningen vært på 11 prosent.

Flere mål allerede nådd

Målet er nå å komme seg ut av EU- og IMFs redningsprogram i 2013, to år før tiden.

Irland fikk i november i fjor et treårig kriselån på 85 milliarder euro samt krav om store innstramminger. Da hadde landet en gjeld på 88 milliarder euro, og et underskudd som nærmet seg 30 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Ved utgangen av året vil landet ha oppfylt to tredjedeler av de pålagte innstrammingene. For 2012 er målet å kutte mer enn mer enn 3,5 milliarder euro.

Fredag legger regjeringen frem sine økonomiske planer for de kommende årene.

Flere økonomer advarer mot for harde tiltak, de er redd det vil drepe det lille som er oppnådd av økonomisk vekst.

– Vi har fortsatt noen stramme budsjetter foran oss. Det er en stor boliglånskrise, forbruket er fortsatt lavt og investeringene er beskjedne, sier Frank Barry.

– Vi er ikke ute av krisen, men vi skiller oss fra andre land i krise ved at vi holder oss til målet og at ting går etter planen, sier han.

Den såkalte «revisjonstroikaen» bestående av Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen har nettopp vært i Irland og konstatert det samme.

De roser irene og regjeringen som overtok i vår for god disiplin. Flere av delmålene er allerede nådd – uten bråk.

Også Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, roser Irland og mener landet har klart bedre utsikter til å komme seg gjennom krisen enn eksempelvis Hellas og Portugal.

Foruten en langt sterkere eksportøkonomi, peker OECD på en kvalifisert arbeidsstyrke, et fungerende skattesystem og god og fleksibel regulering av økonomien.

Selv TV-stjerner kutter lønna

Et tysk styremedlem av Den europeiske sentralbanken skapte i september kontroverser med å forlange nye kutt i lønningene til embetsverket, med begrunnelsen om at irske embetsmenn var de best betalte i Europa ved siden av sine greske kolleger.

Nye undersøkelser har vist at den jevne hop i byråkratiet har fått mindre lønn, nå er det kun noen få avtroppende aldrende sjefsbyråkrater som har gullavtaler, men også disse er under hardt press.

I sommer bad statsminister Enda Kenny lederne i statlige og delstatlige selskaper, som til da ikke hadde tatt del i sparedugnaden, å kutte sine lønninger. De som leder offentlige selskaper med underskudd, har fått klar beskjed fra enkelte ministre om å frasi seg bonuser.

Selv Irlands største TV-stjerne gikk med på store kutt i lønna da han skulle fornye kontrakten med den irske kringkastingen. Også prestene i den katolske kirke har tilbudt 9 prosent lønnskutt som kompensasjon for synkende kollekt, slik at sosiale programmer kan opprettholdes.

Økonomiprofessor Barry roser irske fagforeninger for deres bidrag i å takle krisetidene.

– Etter min mening har fagforeningene opptrådt svært ansvarlig. De har delt virkelighetsbildet av situasjonen og har innsett at det er lettere å komme seg ut av krisen hvis man holder fred enn hvis man ligger i strid, slik man ser i andre land, sier han.

Han peker på at fagforeningene har godtatt kutt i lønn og goder.

– Jeg kan ta meg selv som eksempel. Vi har beholdt jobben, men lønna er kuttet, pensjonskostnadene stiger og det samme gjør skattene. For dem som har mistet arbeidet, er virkningen selvsagt enda hardere.

Minstelønnen ble i desember i fjor redusert med 1 euro i timen, til 7,65 euro, av den forrige Finna Fáil-regjeringen, men dette ble reversert av den nåværende regjeringen fra Fine Gael og Labour. Til gjengjeld er de under press for å endre mekanismene for lønnsfastsettelse i sektorer som turist- og serveringsindustrien og i detaljhandelen.

• Les: Lover å «gjenopprette Irlands rykte»
• Les: Dikterens seierskyss

Bankene er problemet

Professor Frank Barry tror det verste vil være unnagjort i løpet av et par år.

– Fordi eksportøkonomien er så sterk, og hvis den globale økonomien holder seg oppe, så tror jeg at vi kan komme oss ut av den økonomiske tilbakegangen i løpet av få år, sier han.

En forutsetning er at eurosonen ikke kollapser.

Professoren påpeker at det var ekspansive banker og den statlige overtakelsen av bankenes forpliktelser som førte Irland ut i «den finansielle uløkka.»

– Til forskjell fra eksempelvis Hellas, Italia og Portugal, var det ikke det statlige forbruket som fikk økonomien til å knele.

–Så selv om vi har et stort budsjettunderskudd nå, hvis det ikke hadde vært for de gjeldstyngede bankene, ville vi ikke hatt en så dyp krise, sier han.

Økonomiprofessoren mener det vil tvinge seg frem en redningsplan for de europeiske bankene, selv om fokuset nå er på nasjonaløkonomien til Hellas, Italia, Portugal og Spania.

– En såkalt rekapitalisering av bankene vil komme på den ene eller andre måten. Nå pøser eurolandene penger inn i Hellas, for å redde sine egne banker. Det er å rekapitalisere via bakveien, men en mer direkte måte vil nok tvinge seg fram. Og blir det en rekapitaliseringsplan i regi av det nye stabiliseringsfondet, så bør også irske banker være en del av dette, mener professoren.

– Den mest sannsynlige løsningen, etter min mening, er at den europeiske sentralbanken starter å trykke opp mer penger. Dermed vil inflasjonen spise opp deler av gjelda. Tyskland har satt seg i mot dette, mens Frankrike er for. Hvis Frankrike lykkes med å få gjennomslag, vil Irland ha et godt utgangspunkt.

– Uansett løsning, det vil trolig redusere den irske gjeldsbyrden, sier Frank Barry.

Som ser lyset i enden av en – fortsatt – lang tunnel.