123 nye arter er oppdaget i Borneos regnskoger de siste tre årene. En ny rapport fra Verdens naturfond forteller om en enorm artsrikdom i det såkalte «Borneos hjerte», av selveste Charles Darwin beskrevet som naturens eget drivhus.
Borneos hjerte er, som tilnavnet tilsier, i hjerte av den sørøstasiatiske øya. Her lever allerede om lag 500 større dyr, sammen med vanvittige 10 000 plantearter.
I rapporten presenterer forskere nå 67 nye planter, 29 virvelløse dyr, 17 fisk, fem padder, tre slanger og én helt ny fugleart, som alle er funnet i og under landets regnskoger siden 2007. Da skrev de tre landene som utgjør øya under på en avtale om å bevare regnskogen på øya.
Frosk uten lunger og snegle med piler
Det er spennende nye funn, som en frosk uten lunger og en snegle som skyter «hormonpiler» under parringsleken.. Pluss verdens lengste insekt, et pinnedyr lenger enn en halvmeter, en flammefarget slange og en helt ny fugleart.
– Som de siste tre årenes forskning har vist blir nye livsformer stadig oppdaget i Borneos hjerte. Det vil være et uimotståelig studiefelt for fremtidige forskere om vi får bevart denne regnskogen, sier Adam Tomasek, leder for bevaringsinitiativet i Borneos hjerte til avisa The Guardian.
Funnene ble presentert på «Earth Day», og markerer i bevaringsarbeidet for den sårbare regionen.
– Det er snakk om noen små og ikonisk viktige dyrearter her, men det virkelig funnet her er plantene. Da snakker vi om enormt viktige funn for fremtidige plantestoffer til medisin, sier David Norman i Verdens naturfond til CNN.
Gode vekstvilkår og mye biomasse
Øya Borneo er et av verdens mest artsrike områder.
Store mengder solenergi sikrer at planter får gode vekstvilkår og vokser fort og rett opp, og gir dermed mye biomasse per kvadratmeter.
– Artsmangfoldet i regnskogsområder er helt unikt. Her finnes det egne nisjegrupper med økosystemer både i tre- og busksjiktet av skogen. Slikt finner man ikke så mange andre steder i verden, forklarer zoolog Torfinn Ørmen.
I tillegg er de borneiske junglene fortsatt temmelig dårlig kartlagt, noe som igjen reflekteres i at såpass mange nye arter kan bli funnet så hyppig.
