SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Ordførarar i Vågsøy kommune

Ordførarar 1837-1909: Selje omfatta fram til 1909 også kommunane Sør-Vågsøy og Nord-Vågsøy som frå 1965 vart slegne saman i storkommunen Vågsøy. For desse: Sjå Selje kommune.

Publisert 20.11.2003 10:35. Oppdatert 13.03.2006 15:20.

Ordførarar i Nord-Vågsøy 1909-1965:

Lensmann Olaf Refvik 1910-1917 og 1926-1929
Bonde Karl Iversen 1918-1925 og 1929-1937
Bonde og likningssjef Leif Iversen 1937-1941 og 1945-1965.
Kjøpmann Jon Sefland 1941 (NS – Nasjonal Samling)
Fiskar Reinhart Horn 1941-1942
Bonde Ole Olsen 1942–1945 (NS – Nasjonal Samling)

Ordførarar i Sør-Vågsøy 1909-1965:

Kjøpmann Kristen J. Sunde 1910-1919
Kjøpmann Hans Søreide 1920-1922
Kjøpmann Rasmus Sæternes 1923-1925
Sersjant Jakob Myrestrand 1926-1928
Sakførar Gabriel Bruvoll 1926-1941 og 8. mai 1945-31.12. 1945.
Fabrikkeigar Johan Gotteberg – 1940 – 1941 (NS - Nasjonal Samling)
Dampskipsekspeditør Ingolf Hagevik 1942 – 1945 (NS - Nasjonal Samling. Omkom under ”Thekla-eksplosjonen” ved Florø i 1945 –sjå Thekla-ulukka.

Hermetikkarbeidar Hans Nystad 1946-1951
Telegrafstyrar Marius Larsen 1952-1964.

Ordførarar i Vågsøy kommune frå 1965:

Telegrafstyrar Marius Larsen, Høgre, 1965
Kjøpmann Leif Våge, Venstre, 1966-1967
Likningssjef Leif Iversen, upol., 1968-1969
Skuleinspektør Jon Lillestøl, Kristeleg folkeparti, 1970-1977 og 1982-1983
Arbeidskontorstyrar Otto Hoddevik, Venstre, 1978-1981
Direktør Rolf Domstein, Høgre, 1984-1987
Lærar Olav Horn, Senterpartiet, 1988-1993
Lærar Anfinn Slinning, Kristeleg Folkeparti, 1994-1995
Lærar Liv Henjum, Venstre, 1996-1999
Ingeniør Roger B. Silden, Arbeidarpartiet, 2000-

Hovudside:
· Kommunehistoria i Vågsøy



MEIR OM VÅGSØY 
Vågsøy kommune

 
Aviser og media i Vågsøy
Historia i Vågsøy
Industri og næring i Vågsøy
Kjende personar i Vågsøy
Kommunehistoria i Vågsøy
Krigshistoria i Vågsøy
Kyrkjer i Vågsøy
Samferdsle i Vågsøy
Skular i Vågsøy
Verd å sjå i Vågsøy

 
Lyd frå Vågsøy
Video frå Vågsøy
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no