Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) trenger flere lusetall før hun gir lakseoppdretterne lov til å utvide laksemassen i merdene med 5 prosent slik regjeringen har bestemt.
Først tidligst til høsten er fiskeriministeren beredt til å ta en avgjørelse om oppdretterne får utvide kapasiteten det vil si maksimalt tillatt biomasse i merdene, skriver Dagens Næringsliv.
Stanset av lusetall
En utvidelse på 5 prosent var godkjent av regjeringen, men ble stanset av fiskeri- og kystministeren i desember på grunn av alarmerende lusetall.
Først varslet Berg-Hansen at en avgjørelse om å øke kapasiteten ville komme i vår, under lusetellinga knyttet til villakssmoltens vandring ut av elvene. Men nå krever hun enda flere lusetellingstall.
– Jeg har utsatt økningen inntil videre fordi vi ønsker å se hvordan lusesituasjonen utvikler seg, sier hun til DN. Avisen skriver at flere sentrale politikere i regjeringspartiene presser på for å stanse hele utvidelsen, og at motstanden gjør
seg gjeldende i alle tre partiene.
- Les også:
Føler seg kriminalisert
Oppdrettere i Nordland er kritiske til deres organisasjoner, som de mener gjør for lite for å slå tilbake mot påstandene om at norsk laks er giftig. De mener også at hele næringen kriminaliseres av påstandene. En av disse er oppdretter Bent Eriksen i Digermulen i Lofoten.
– Jeg synes det er veldig synd hvis vi kommer i en situasjon der de som prøver å holde liv i lokalsamfunnet rundt omkring skal bli stemplet som kriminell fordi de produserer mat, sier Bent Eriksen.
Andre oppdrettere mener næringas organisasjoner har gjort en kjempetabbe ved ikke å slå tilbake mot uriktige påstander, og at en nå bør prøve saken i retten.
- Les også:
- Les også:
Trenger informasjon
Administrerende direktør Håvard Jørgensen i Norske sjømatbedrifters landsforening, vil heller satse på mer informasjon. Han er men også at forskningsmiljøene er for passive og derfor må bli mer aktiv i den informasjonskampen næringen står oppe i står oppe i.
– Jeg synes de kan gå ut mer aktivt og få frem nyansene i den debatten som er nå. De sitter med en kunnskap folk trenger å få servert. Det er veldig mange eksempler på at vi vet ting innen næringen, men utenfor næringa er det store svarte kunnskapshull, sier Håvard Jørgensen.
