– Kongen hindret et reelt skille mellom kirke og stat

– Jeg vil karakterisere det som et brudd med det han selv definerer som sin oppgave, nemlig å beskytte Grunnloven, sier Kjetil Alstadheim, kommentator i Dagens Næringsliv.

– Han skal jo ikke beskytte Grunnloven mot endringer som det er demokratisk flertall for, han skal beskytte grunnlovsprinsippene om at vi har et demokrati, et folkestyre, og at det er Stortinget som skal bestemme hva som skal stå i Grunnloven – ikke Kongen.

• Artikkelen er basert på del 3 av NRKs jubileumsserie om kongehuset, «Alt for Norge», som ble sendt 14. januar på NRK1.
• Her kan du se del 1, «Kronprinsen og frøken Haraldsen» og del 2, «Kongen er død - leve kongen».

Endret, ikke fjernet

Året er 2008. Stortinget jobber med en ny statskirkeordning, det såkalte kirkeforliket, som skal kutte en del av båndene mellom kirken og den norske stat. Da regjeringen presenterer grunnlovsendringene i april, er fjerde paragraf endret, men ikke fjernet.

«Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne», var ordlyden før.

Slik lyder paragrafen nå, etter at endringene trådte i kraft i 2012:

«Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion».

– Gikk ikke så langt som det burde

– Det var et veldig klart politisk flertall for å ha et tydeligere skille mellom staten og religionen. Jeg vil si at det ikke gikk så langt som det burde, eller sannsynligvis var flertall for, på grunn av Kongens inngripen i prosessen, sier Alstadheim.

Kong Harald erkjenner at han i 2008 diskuterte grunnlovsendringen med daværende kirkeminister Trond Giske (Ap).

– Jeg sa at jeg kanskje synes det var naturlig at Kongen skulle være medlem av den norske folkekirken.

– Var det et personlig standpunkt eller et standpunkt du tok som konge?

– Det er et godt spørsmål. Det vet jeg ikke. Det tror jeg like godt kan være et spørsmål som konge. Men det henger jo sammen, sier kong Harald.

• Les også: Kongen beklager at han tok glansen fra statsministeren

Giske: – Jeg spurte

Ifølge Giske hadde han og Kongen flere møter der han informerte om grunnlovsendringene generelt.

– Jeg kan fortelle at det ikke var Kongen som ba om at bekjennelsesplikten skulle videreføres. Det var rett og slett jeg som spurte om han hadde et syn på det, og da svarte Kongen at det var en paragraf han gjerne ønsket opprettholdt, sier Giske.

– Det var mitt initiativ og det var denne opplysningen om hva Kongen selv foretrakk som ble viderebrakt til partiene, fortsetter han.

– Det ble også konklusjonen, uten at det var noen stor diskusjon partiene imellom om det.

– Uheldig

Kjetil Alstadheim synes det er synd at politikerne gikk med på å beholde Kongens bekjennelsesplikt.

– Når du i grunnloven sier at statsoverhodet skal tro på noe bestemt, så har du ikke skilt stat og kirke, for da er det en kobling der. Kongen tror på vegne av hele nasjonen, og det mener jeg er uheldig.

– Så han hindret et reelt skille mellom kirke og stat?

– Ja, jeg mener det, sier kommentatoren.

– Selvfølgelig skal kongen få tro på akkurat det han vil, men det vi snakker om nå er jo ikke hva kongens personlige tro skal være, eller om han kan gå i kirken og være åpen om sin tro. Spørsmålet er: Hva skal det stå i Grunnloven vår? Når det står at kongen skal ha en bestemt tro så har vi ikke skilt stat og kirke, som var hensikten med grunnlovsreformen, sier Alstadheim.

Trond Giske tror det ville blitt en vanskelig sak uansett om man valgte å følge Kongens råd eller ikke.

– Det er jo en statsrettslig, men også en personlig sak. Dette handler om ett menneskes tilhørighet til et kirkesamfunn og det er selvfølgelig problematiske sider ved at det står i Grunnloven. Men det hadde også vært problematisk om det ikke hadde stått i Grunnloven og Kongen likevel hadde meldt seg aktivt inn eller blitt stående i et trossamfunn. Begge løsningene skaper noen dilemmaer, sier han.

• Les også: Kongen med fire millioner livvakter

Ikke leder av den norske folkekirke

Kongen avviser kritikernes påstand om at han med sitt råd til Giske forsøkte å stoppe splittelsen av kirke og stat.

– Jeg håper og tror at de ser at jeg er et vanlig medlem av folkekirken. Jeg er tilstede på bispevigsler som person – jeg blir invitert og sier ja takk. Jeg er ikke leder av den norske folkekirke verken i navnet eller gavnet lenger, sier han.

Paragraf fire i Grunnloven gjør at også kronprins Haakon må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro når han en dag skal overta tronen.

– Har bundet de som lever i dag

Og hvis prinsesse Ingrid Alexandra ønsker å gå inn i den katolske kirken?

– Det tror jeg ikke hun burde, for å si det sånn. Ikke med den Grunnloven vi har i dag. Da må Grunnloven endres, sier kong Harald.

– Hvordan er det å velge for andre enn seg selv?

– Det har blitt gjort så mye for meg, så det er da ikke noe problem, ler kongen.

– Nei, jeg snakket jo med dem. Kronprinsen sa at det ikke var noe problem for dem. Så jeg har vel bundet de som lever i dag, konstaterer han.

• Les også: Kongeparets kamp for kjærligheten

– Problematisk

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk forbund, synes det er problematisk at Kongen i 2008 tok en beslutning på vegne av fremtidige monarker.

– Kongen er en institusjon mer enn en person, og Grunnloven bør stå seg gjennom generasjonsskifter, sier hun.

– Når man sier i Grunnloven at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro, så fratar man ikke bare Kongen, men også hans etterkommere en religionsfrihet som alle vi andre har. Det gir et dårlig signal om hvor viktig religionsfrihet er, sier Mile.

Hun mener Kongens bekjennelsesplikt «rimer dårlig med det mangfoldige samfunnet i Norge, der mange religioner og livssyn er representert».

– Hva betyr det for andre trosretninger at Kongen er så tydelig i sin tilknytning til det kristne? Blir han mindre «deres» konge?

– Nei, det synes jeg ikke, og det er det jeg mener med at kongen har religionsfrihet og gjerne må være tydelig på hva som er hans tro. Det tror jeg også mennesker med en annen tro eller et annet livssyn synes er helt greit. Jeg oppfatter kongefamilien som inkluderende, sier Mile.