NRK viste i helgen en dokumentar om etterforskning av det politiet mente var en æresvoldssak. I dommen mot familiefaren mente retten ære var et viktig motiv. Familiefaren mener han er uskyldig, og anket dommen.
Jan Bøhler fulgte deler av rettssaken mot familiefaren. Den er et unntak, mener han.
– I denne saken har vi hatt en spesielt god politiinnsats, med de få personene i politiet som kan dette feltet. Det som er så synd er at denne saken er et unntak, sier Ap-politikeren.
Han mener langt flere saker kunne vært ført for retten.
– Dessverre har jeg sett ganske mange saker hvor man ikke går bak den enkelte voldshendelse, for å undersøke om det dreier seg om æresvold og æreskultur, sier Bøhler.
Les også: Når familien blir fienden
Jan Bøhler fulgte deler av rettsaken mot familefaren Bøhler mener saken er et unntak, det var særdeles godt politiarbeid. Det er ofte ikke tilfelle i slike saker, mener Bøhler.
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK–Viktig å snakke om
Sammen med NRK var Jan Bøhler mandag og pratet med unge på Furuset i Oslo. De forteller om negativ sosial kontroll i sine miljøer, og at det er noe som ikke snakkes om.
– Det er et tabubelagt tema, man sitter ikke og snakker om det med naboer eller venner, sier Monsef Benali.
Han er en del av noe som heter Alnaskolen, der målet er å utdanne ledere fra ungdomsmiljøet på Furuset, i regi av bydelen og idrettslaget.
De har startet kurs for jenter og gutter på Furuset for å hjelpe ungdom ut av en skam- og æreskultur. Benali har selv gått dette utdanningsprogrammet. Og i dag er han leder og mentor for barn og unge.
– Jeg ser en del negativ sosial kontroll blant unge. Det er tabu å snakke om. Derfor er det nettopp så viktig å snakke om det, for det er mange som gjennomgår det, sier Benali.
Monsef Benali er leder og mentor for barn og unge, gjennom Alnaskolen.
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRKVil ha egen straffeparagraf mot ære
Det finnes i dag ikke noen lovhjemmel i straffeloven som skjerper straffene for æresmotivert vold.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant fra Groruddalen mener det å håndheve reglene om ære innenfor en æreskultur hvor gutter og jenter ikke har frihet til å flørte eller bli kjærester, og gifte seg med hvem de vil, må gjøres straffeskjerpende.
– Hvis man utfører vold eller trusler ut ifra et æresmotiv eller en æreskultur, så mener jeg det bør gi økt straff. For eksempel har vi inntil doble straffer i dag, hvis det er gjort som en del av organisert kriminalitet. Noe lignende bør vi ha i denne type saker, sier Jan Bøhler.
Oslo-politiet: Lovverket i hovedsak bra nok
Oda Karterud (til høyre i bildet) aktor i saken mot familiefaren, på vei inn til første rettsdag. Sammen med etterforskningsleder Jasmina Holten og etterforsker Frida Sortland.
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRKOda Karterud var aktor i saken mot familiefaren. Hun mener lovverket i hovedsak er bra nok. Men på et punkt ønsker oslo-politiet seg en endring:
De ser for seg en endring slik at mishandlingen kan regnes som grov, når den er begått av flere i fellesskap. Grov mishandling gir høyere strafferamme.
– Det vi ser som er spesielt med disse sakene, er at det kan være flere som utøver mishandlingen, og det er ekstra belastende for de fornærmede. Så det vi tenker kanskje kunne vært nyttig, er en lovendring hvor det er grovt, og dermed skjerpende at det begås av flere i fellesskap, sier Oda Karterud til NRK.
