Vestre får grønt lys av Støres kontor til å beholde makt i eget familieselskap

Vestre var daglig leder i møbelfirmaet Vestre AS før han ble en del av Støre-regjeringen i 2021.

Da gikk han både ut av styret og den daglige ledelsen for ikke å ha en aktiv rolle lenger.

Beholdt avgjørende innflytelse

Mens Vestre fant nye styremedlemmer og utpekte en daglig leder i selskapet, ga han ingen fullmakt til å møte og stemme i generalforsamlingen i hans sted, bekrefter departementet til NRK.

Det betyr at Vestre fortsatt stemmer ved selskapets generalforsamling.

I tillegg til å være næringsminister ble Vestre i mai 2023 valgt som ny nestleder i Ap sammen med Tonje Brenna.

Vestre eier 70 prosent av aksjene i familieselskapet. Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet, og i Vestre AS har næringsministeren derfor stemt med avgjørende innflytelse de siste årene.

Aksjeandelen hans kan blant annet avgjøre om regnskapet blir godkjent, om utbytte skal utbetales eller hvem som skal sitte i styret som utpeker konsernsjefen.

Professor Tore Bråthen i selskapsrett ved BI regner slike beslutninger som overordnede.

– Det normale er at styret forvalter selskapet, mens generalforsamlingen avgjør helt overordnede spørsmål. Slik er det typisk i store selskaper som for eksempel Equinor. Men generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet og kan i prinsippet treffe avgjørelsen i nesten alle slags saker, sier han generelt, og fortsetter:

– I småselskaper kan det være dominerende aksjonærer spiller en mer aktiv rolle både på generalforsamlingen og mer uformelt utenfor generalforsamlingen, utdyper han.

Støres kontor: – Helt greit

I forrige uke strammet Statsministerens kontor opp reglene for hvordan politikerne i regjeringen kan eie og handle aksjer: De må enten velge å fryse aksjene, selge dem eller sette bort forvaltningen.

Men de nye reglene sa lite om hvor aktive politikere kan være som eiere.

De kan fortsette å oppføre seg som eiere i selskaper som ikke er børsnotert, ifølge stabssjef Kristine Kallset (Ap).

– Vi har orientert om at deltakelse på generalforsamlinger i unoterte selskaper er helt greit og at det er viktig at politisk ledelse er oppmerksom på at det kan utløse nye habilitetsutfordringer, for eksempel ved at det stemmes over spørsmål om oppkjøp av andre selskaper eller inngåelse av kontrakter, skriver Kallset i en e-post til NRK.

Bråthen mener nettopp oppkjøp kan gjøre en aksjefrys vanskelig i praksis.

– I det øyeblikket det kommer inn et tilbud om å kjøpe en andel av aksjene i familieselskapet fra en kjøper som alle mener at kommer til å bli en god eier, og så har politikeren frosset aksjene ... Hva gjør man da? spør Bråthen.

Ville fortsette å stemme

Siden reglene ble strammet inn, har NRK spurt Vestre om han vil være eier på en annen måte framover.

Vestre har ikke svart på noen av NRKs spørsmål, blant annet om hvorfor han ikke gir andre fullmakt til å stemme på hans vegne eller om han har pratet med styret utenom generalforsamling.

I stedet skriver fungerende ekspedisjonssjef Knut Løkstad i Administrasjonsavdelingen i departementet i en e-post til NRK at Vestre har gjort seg kjent med de nye reglene.

Løkstad sier at Vestre sammen med Statsministerens kontor har kommet fram til at han følger disse om han fortsetter å delta i generalforsamling.

– Da næringsministeren tiltrådte gikk han ut av alle verv og stillinger i Vestre AS, og frøs sine aksjer i Vestre AS. Samtidig opplyste han Nærings- og fiskeridepartementet om at han fremdeles ville møte og stemme på generalforsamlingen, som den største aksjonæren i selskapet, skriver Løkstad.