Det sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fra Stortingets talerstol.
– Mesteparten av den digitale trafikken inn og ut av Norge formidles i dag gjennom høyhastighets fiberforbindelser. Regjeringen ser det som en utfordring at den informasjonen som E-tjenesten har tilgang til allerede i dag, i stor grad har flyttet seg til andre kommunikasjonskanaler – nærmere bestemt fiberkabler – der tjenesten ikke har tilgang, sier Eriksen Søreide.
Hun sier at global kommunikasjon endres med stor hastighet, og at nær sagt all kommunikasjon, inkludert den fra trusselaktører, i dag går gjennom fiberkabler.
Trenger beskyttelse mot cyberangrep og terror
- Regjeringen mener det er behov for å styrke Norges evne til beskyttelse mot ytre trusler i, og ved bruk av, det digitale rom, og at det derfor er behov for å etablere en form for digitalt grenseforsvar.
- Truslene kan både være komplekse dataangrep som rammer samfunnet og forsvarsevnen, og det kan være kommunikasjon mellom terrorister som planlegger aksjoner i Norge.
- Regjeringen vil derfor utrede og konkretisere hvordan en form for digitalt grenseforsvar kan etableres og lovreguleres, og særlig vektlegge hensynet til personvern og menneskerettigheter.
Det skal nå utredes nærmere hvordan en form for digitalt grenseforsvar kan etableres og lovreguleres, og regjeringen tar sikte på at et høringsnotat med lovforslag kan sendes på høring i 2018.
Stortinget vil ha ny etterretningslov
I Stortinget ble det tirsdag diskutert tirsdag forhold rundt EOS-utvalget.
En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite har bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et forslag til en revidert etterretningslov.
Hårek Elvenes, som sitter i justiskomiteen for Høyre, skriver i en e-post til NRK at det er tvingende nødvendig å få på plass et digitalt grenseforsvar raskt.
– Datatrusselen mot Norge er brutalt økende, har Lysne-utvalget slått fast. Kritisk infrastruktur og myndighetsapparatet kan bli slått ut av et ytre dataangrep. Vi må ikke være naive, sier Elvenes.
EOS-utvalget er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten.
Utvalget fører en ekstern og uavhengig kontroll av om de hemmelige tjenestene – EOS-tjenestene – holder seg innenfor regelverket, spesielt for å hindre at enkeltpersoner blir utsatt for ulovlig overvåking.
