Leksjon 5: Valgdeltagelse og valgdagsmåling

NRKs valgveteran Geir Helljesen gir deg et lynkurs i valgkunnskap. Han tar for seg litt historie, det som er nytt i år, og gir noen råd.

 

Dette er leksjon 5, hvor Geir forklarer om valgdagsmåling og offentliggjøring av resultater..

Geir Helljesen
Foto: Tegning: Morten Quist Hommersand / NRK

NRKs valgveteran, Geir Helljesen, gir deg Valgskolen
Foto: Tegning: Morten Q Hommersand

Denne leksjonen inneholder:

  • Valgdagsmålingen
  • Når resultatene kommer
  • Innvandrere, gamle og unge
  • Alle valg samtidig?
  • Nettbruk
  • Valgdeltagelsen
  • E-stemming
  • Valgbuss

Valgdagsmåling - hva er det?

Valgdagsmålingen er en god pekepinn når det gjelder hvordan utfallet av valget vil bli.

Både NRK og TV2 kommer til å ha sin egen valgdagsmåling. Et utvalg av velgerne, gjerne mellom 3000 og 4000 er på valgdagen blitt spurt hva de har stemt.

Resultatet av denne undersøkelsen blir offentliggjort i NRK og TV2 i samme øyeblikk valglokalene stenges, altså klokken 20.00.

NRKs valgdagsmåling har et så stort velgerunderlag at målingen også kan si noe om hva som venter når det gjelder regionene eller fylkene.

Ser tendenser

På disse siste områdene er imidlertid tallet på velgere som spørres i mange av fylkene, såpass lavt at usikkerheten blir langt større enn undersøkelsen som gjelder hele landet. Det bør derfor ikke legges særlig mye vekt på valgdagsmålingens tall for de enkelte fylkene.

Resultatet ved fylkestingsvalget pleier å være mest sammenlignbart med stortingsvalget fordi alle de store partiene stiler liste i alle fylkene.

Forbudt med resultater før kl. 20

Det er lovforbud mot å offentliggjøre noen resultater fra valget før alle valglokalene er stengt, altså klokken 20.00.

I noen ganske få kommuner stenges valglokalene tidligere på ettermiddagen fordi det ikke anses behov for å holde valglokalene åpne helt til klokken 20. Resultatene fra disse kommunene blir heller ikke offentliggjort før etter klokken 20.

Det er heller ikke tillatt å bringe resultatet fra valgdagsmålinger før etter klokken 20. De som stiller spørsmål til velgerne for valgdagsmålingene, har ikke anledning til å gjøre det inne i valglokalet.

Forhåndsstemmene skal kommunene begynne å telle ikke senere enn fire timer før valglokalene stenger. Når resultatet av forhåndstemmene er klart, sendes de inn til Statistisk Sentralbyrå som bl.a. kan bruke dem i prognoseunderlaget. 

Like over kl. 20 kan resultatet, basert på hva 15-20 prosent av velgerne har stemt, være klart.

Geir Helljesen, NRKs valgekspert

... nok en periode

48 prosent av kommunestyrerepresentantene ble gjenvalgt i 2003.

Høyest andel gjenvalgte var det i Vestfold og Nordland. 52 prosent var menn og 41 prosent kvinner.

Andelen gjenvalgte er lavest i SV og Frp, noe som har sammenheng med at disse to partiene hadde størst framgang ved det forrige valget. 

Undersøkelser gjort av Jo Saglie og Tor Bjørklund ( i boka "Lokalvalg og lokalt folkestyre") viser at tilliten til lokalpolitikere og lokale institusjoner er høyere enn til rikspolitikere og nasjonale politiske institusjoner.

I små kommuner oppfattes valgkampen foran kommunevalget som mer lokal enn tilfellet er i større kommuner.

Hvem bruker nettet i valgkampen?

Undersøkelser foretatt av Jo Saglie og Signy Irene Vabo viser at nettbasert deltagelse i norsk lokalpolitikk ikke i særlig grad utvider lokaldemokratiet.

Undersøkelsen viser at nettet stort sett bidrar til å aktivisere dem som allerede er aktive på andre måter. De som fra før er mest aktive og best utdannede, bruker også nettet mest.

Nettbruken kan derfor bidra til å forsterke sosiale skiller. Det vi nå opplever, er at politiske partier, sentralt og lokalt, mer og mer bruker nettet for å komme ut med sine budskaper.

I forbindelse med høstens valg er det en rekke lokale partiorganisasjoner og enkeltpolitikere som bruker nettet for å få kontakt med velgerne. Dette synes nå å bli mer og mer alminnelig.

Det er grunn til å anta at særlig yngre velgere vil hente informasjon via nettet, i den grad de yngre velgerne søker politisk informasjon.

Mange kommunepolitikere har tatt i bruk IKT som et naturlig arbeidsredskap i sin politiske virksomhet.

E-stemming?

Valgdeltagelsen ved kommunevalg har sunket nesten uavbrutt de siste 40 årene. En rekke tiltak er prøvd for å få opp valgdeltagelsen.

Direkte ordførervalg er ett slikt tiltak. Det har hittil ikke gitt overbevisende positive resultater når det gjelder valgdeltagelsen.

Elektronisk stemmegivning i valglokalet er prøvd i noen få kommuner og er blitt godt mottatt.

Det må uansett prøves i større målestokk før det er mulig å si hvilken innvirkning det kan ha på valgdeltagelsen.

Det er foreløpig ikke aktuelt å kunne stemme via Internett, altså ved å bruke PC-en din hjemme. Dette har bl.a. å gjøre med kravet om hemmelig valg, og at kontrollmulighetene er små når det stemmes via PC.

Kommunalminister Åslaug Haga mener forsøk med elektronisk stemmegivning i første omgang bør prøves videre ved skolevalg og ved rådgivende folkeavstemninger på det lokale plan.

Tidligere er det gjort forsøk med elektronisk stemmegivning i valglokalet i tre kommuner: Bykle, Larvik og Oppdal.

Velgerne har også fått større innflytelse på personvalget.

Det er foreløpig vanskelig å si i hvor stor grad det virker inn på selve valgdeltagelsen, men adgangen blir i alle fall absolutt benyttet.

Det som er klart, er at velgerne virkelig har hatt innflytelse på mandatfordelingen, altså i spørsmålet om hvilke personer som blir valgt.

Valgbussen i Bømlo

Kommunalministeren har bedt kommunene gjøre mer for å få velgerne til å bruke stemmeretten sin. Hun viser bl.a. til Bømlo i Hordaland.

Ved valget i 2005 innredet kommunen en minibuss som et stemmelokale og kjørte rundt og tok imot forhåndsstemmer på kunngjorte plasser i kommunen. Bømlo vil gjenta dette ved valget i september.

Kommunalministeren mener også at det er viktig på andre måter å legge til rette for forhåndsstemmegivning i militærleire, på skoler og universiteter.

Hun mener også at det må være mulig å legge til rette for å avgi forhåndsstemme på kjøpesenter, i forbindelse med et idrettsarrangement eller en festival, på steder der mange mennesker samles.

Rømskog på topp

Ved kommunestyrevalget for fire år siden var det Rømskog i Østfold, med ordfører fra KrF, som hadde den høyeste valgdeltagelsen. Rømskog toppet også listen ved valget i 1999 og 1995. Ved kommunestyrevalget i 2003 hadde Rømskog en valgdeltagelse på 81,67 prosent - som eneste kommune med over 80 prosent.

Utsira i Rogaland kom på andreplass.

Harstad toppet listen over de kommunene som hadde lavest valgdeltagelse ved kommunestyrevalget i 2003. Da kom Nittedal i Akershus på andreplass. Nittedal holdt den gangen sitt valg i juni - som en prøveordning.

Det er Niels-Eivind Naas og Stine Renate Otterbekk ved Institutt for samfunnsforskning som har ført statistikk over kommunene med høyest og lavest valgdeltagelse gjennom alle lokalvalgene siden 1945.

Høyeste valgdeltagelse i 2003

HØYEST VALGDELTAGELSE I 2003:

PROSENT:

Rømskog

81,67

Utsira

79,75

Bindal

78,81

Fedje

78,53

Hægebostad

77,01

Vegårdshei

74,85

Tysfjord

74,24

Nesseby

74,04

Ibestad

74,04

Røyrvik

73,36

Lavest valgdeltagelse i 2003

LAVEST VALGDELTAGELSE I 2003

PROSENT

Harstad

42,26

Nittedal

46,35

Bodø

47,16

Målselv

48,25

Sortland

48,49

Ringsaker

48,78

Alta

49,18

Vågan

49,66

Vestvågøy

50,11

Nord-Fron

50,50

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger