Innhold i leksjon 2:
- Manntallet
- Valgkort
- Forhåndsstemming
- I valglokalet
- Om stemmetillegg
- Klagerett
Manntallet
For å kunne benytte stemmeretten din, må du stå i manntallet.
Dette legges ut, for eksempel i Rådhuset, i god tid før valget slik at du kan få undersøkt om du står i manntallet.
Du blir manntallsført i den kommunen der du er registrert i folkeregisteret pr. 30. juni 2007.
Dersom du midlertidig bor i en annen kommune, for eksempel i forbindelse med studier, gjelder stemmen i hjemkommunen din med mindre du har tatt utflytting til ny kommune.
Dersom du vet at du vil være i utlandet eller et annet sted enn hjemkommunen på valgdagen, er det lurt å sørge for at du kan få forhåndsstemt. (Se også punktet Mange forhåndsstemmer.)
Valgkort i posten
Alle kommuner skal sende ut valgkort til de stemmeberettigede i god tid før valget. Dette bør du ta med deg når du skal stemme, men du får stemme uten det også.
Det er spesielt fornuftig å ta med valgkortet dersom du skal forhåndsstemme.
Nytt av året er en bestemmelse om at du må har med deg gyldig legitimasjon når du skal avgi stemme.
Valgkortet gjelder ikke som gyldig legitimasjon.
Mange forhåndsstemmer
Dersom du ønsker det, kan du stemme før selve valgdagen.
Du kan forhåndsstemme fra 10. august og fram til og med fredag før valget, altså til og med fredag 7. september.
Dersom du oppholder deg i utlandet, kan du forhåndsstemme allerede fra 1. juli.
Det samme gjelder for dem som oppholder seg på Svalbard eller Jan Mayen.
Stemmene fra Svalbard og Jan Mayen teller med i den kommunen velgeren sist hadde bopel. På Svalbard setter sysselmannen en frist for når forhåndsstemmegivningen må være avsluttet.
De som forhåndsstemmer fra utlandet, har en tidligere frist. De kan forhåndsstemme fram til og med nest siste fredag før valget, altså 31. august.
Dette gjøres slik for å kunne være sikker på at stemmesedlene rekker fram til Norge i tide.
Dersom du ikke er i din hjemkommune på valgdagen, må du fårhåndsstemme dersom du vil stemme.
Det er viktig å være klar over at dersom du stemmer på forhånd, kan du ikke stemme på nytt valgdagen dersom du da skulle ha forandret mening. Ordningen med "angrefrist" - slik vi hadde tidligere - er borte.
Stemmer du på forhånd, og du må avlegge stemme i en annen kommune enn den du er bosatt i, må du vanligvis nøye deg med å stemme på parti og får ingen fullstendig kandidatliste å forholde deg til.
Men, dersom du skulle ha skaffet deg en kandidatliste for det partiet i din hjemkommune du vil stemme på, kan du gjerne bruke den listen.
Du har mulighet til å bruke listen på samme måten som du ellers ville ha gjort i et valglokale valgdagen.
Stemmer du på forhånd i din egen hjemkommune skal partilistene være klare, altså lister med navnene på kandidatene.
Det er den enkelte kommune som selv bestemmer hvor i kommunen man kan forhåndsstemme.
For endel valg tilbake var dette Postens ansvar, men fra og med valget i 2003 ble dette ansvaret ført tilbake til kommunen.
Dersom du forhåndsstemmer, skal stemmesedlene legges i en konvolutt som du får utlevert på stemmestedet.
For å telle med i valgoppgjøret, må forhåndsstemmene ha kommet fram til rett sted før klokken 20 valgdagen.
Slik gjennomføres valget
Når du kommer til valglokalet, kan du gå inn i et avlukke der du finner stemmesedlene. Det er egne stemmesedler for kommunestyrevalget, fylkestingsvalget og det direkte ordførervalget, som skal være i 50 kommuner. Stemmesedlene har forskjellig farge.
I Oslo, hvor det ikke er fylkesting, er det kommunevalg og valg til bydelsutvalgene.
Husk spesielt at du må ha med deg gyldig legitimasjon når du kommer til valglokalet, for eksempel pass, førerkort, bankkort med bilde eller Postens indentitetskort. Det er ikke nok bare å ta med deg det valgkortet du har fått hjem i posten.
Valget skal være hemmelig. Ingen skal få se eller få vite ha du stemmer med mindre du selv ønsker å oppgi det, for eksempel i forbindelse med valgundersøkelser. Hemmelig valg har vi hatt i Norge siden 1884.
Når du stemmer på valgdagen, skal stemmesedlene ikke legges i noen konvolutt. Det er bare ved forhåndsstemmegivning at du legger stemmesedlene i konvolutt.
Du skal brette stemmesedlene sammen før du går og legger dem i valgurnen. Noen kommuner bruker en stemmeseddel for kommunestyrevalget og en annen for fylkestingsvalget. De sammenbrettede stemmesedlene stemples av en valgfunksjonær i valglokalet før du legger stemmesedlene i valgurnen. Valgfunksjonæren skal også sjekke at du står i manntallet.
Du har innflytelse på valget
På partilistene ved kommunevalget er det ført opp navnene på de kandidatene det enkelte parti har nominert.
Det er ikke lenger krav om så mange navn på listene som før. Det gjør det lettere for små partier å stille lister.
Partiene har anledning til å gi det som kalles stemmetillegg, til noen av kandidatene.
Hvor mange som kan få et slikt stemmetillegg, er avhengig av hvor mange representanter som totalt skal velges inn i kommunestyret. Jo flere representanter som skal velges inn, jo flere kandidater kan partiene gi stemmetillegg.
Partiene kan gi stemmetillegg til inntil 4 kandidater dersom det skal velges inntil 25 medlemmer av kommunestyret.
Skal det velges mellom 25 og 53, kan det gis stemmetillegg til inntil 6 kandidater.
Dersom det skal velges flere enn 53 til kommunestyret, kan partiene gi stemmetilleggg til inntil 10 kandidater.
Kandidater som får stemmetillegg av partiet, har større sjanser enn andre til å komme inn. De får på en måte en bedre startposisjon.
Personstemmer
Men, foran valget for fire år siden ble det gjort endel forandringer som gir partiene noe mindre makt, og velgerne noe større makt enn før med tanke på personvalget.
Når du stemmer, kan du som velger gi en ekstra stemme, personstemme, til så mange av kandidatene du vil.
Det betyr at du gir dine kandidater et tillegg som teller med når det skal avgjøres hvem partiene får inn. Du kan imidlertid bare gi en ekstra stemme til hver person du ønsker å gi en slik støtte.
Partiene gir altså kandidatene stemmetillegg mens velgerne gir dem personstemmer. Det er det som før het å kumulere.
Når valgresultatet forteller oss hvor mange representanter de forskjellige partiene får, er det de personene som har fått sterkest støtte av eget parti og av velgerne som får plassene.
Som velger har du altså innflytelse på personvalget. Erfaringen fra valget i 2003 viser imidlertid at partiene fikk inn omtrent like stor andel som før av de kandidatene de hadde gitt ekstra stemme, altså stemmetillegg.
Du kan ikke stryke noen av kandidatene på listen du bruker.
Du kan imidlertid, om du ønsker det, føre opp kandidatnavn på din liste som står på andre partiers liste. Det er dette som gjerne omtales som "slengere". Du kan bare føre opp "slengere" fra lister i din egen kommune.
Virkningen av det blir at din ekstra stemme for den kandidaten, eller de kandidatene, teller med når det avgjøres hvem som kommer inn fra den listen du ikke selv har stemt på, men som du har innflytelse på når det gjelder personvalget.
Teoretisk sett kan dette innebære at velgere som støtter liste A, kan få stor innflytelse på hvem som kommer inn også fra liste B.
Også når det gjelder fylkestingsvalget har du anledning til å gi kandidater personstemmer.
Her er imidlertid reglene utformet slik at det skal mye mer til enn ved kommunestyrevalget for at din personstemme skal få noen virkning.
En undersøkelse gjort av Ottar Hellevik og Johannes Bergh viser at bare 11 av representantene som kom inn i et av fylkestingene, ikke ville gjort det uten personstemmer, altså ekstra stemmer fra velgerne.
Når du er i valglokalet, kan du stemme blankt dersom du ønsker det. Da teller du bare med når det måles hvor stort valgframmøtet har vært.
Blanke stemmesedler registreres nå i en egen gruppe. Ved stortingsvalget i 2005 var det 9545 blanke stemmesedler.
Du har klagerett
Alle som har stemmerett ved valget, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget i det fylket eller den kommunen der du er manntallsført.
Du må eventuelt klage innen sju dager etter valgdagen. Både ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg er det Kommunaldepartementet du kan klage til, men departementets avgjørelse kan ikke ankes inn for en domstol.
