NRK Meny

Utlendingene tar studentboligene

De får gratis utdanning og bostedsgaranti når de kommer til Norge. Kanskje ikke så rart at antallet utenlandsstudenter har eksplodert og at de kan være i ferd med å skyve norske studenter ut av studentboligene? I Oslo er nå 7 av 10 som får tildelt studentbolig fra utlandet.

Grafikk, utenlandsstudentene

Antallet utenlandske studenter i Norge har økt med 268 prosent siden 2000.

Foto: NRK

– En av grunnene til at jeg valgte Norge og NTNU var at det var gratis. Jeg har ikke råd til å betale mye for å ta en mastergrad, derfor dro jeg ikke til USA. Jeg tror mange utenlandsstudenter ikke hadde kommet til Norge om det ble innført studieavgift, sier Prajin Joseph, mastergradsstudent ved kjemiingeniørstudiet ved NTNU.

Prajin Joseph, student

Prajin Joseph valgte å studere i Norge blant annet fordi det var gratis.

Foto: NRK

Undersøkelser viser at Joseph taler for flertallet av utenlandsstudenter i Norge: Høyt opp på lista over grunner til å studere i Norge kommer det faktum at det er gratis.

Siden år 2000 har antallet utenlandsstudenter i Norge økt med 268 prosent fra drøyt 6 000 til over 23 000. I dag utgjør de om lag 10 prosent av alle studenter i Norge. Likevel stikker utenlandsstudentene av med de fleste studentboligene fordi de har boliggaranti og forrang foran norske studenter.

Flest boliger til utenlandsstudenter i Oslo og Bergen

Studentdemokratiet ved alle de 17 studentsamskipnadene har bestemt at ​utenlandsstudentene skal gå foran norske studenter i køen til studentboliger. Ved Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus har det ført til at 70 prosent av de som fikk tildelt bolig ved siste opptak i høst var utenlandsstudenter.

To studenter NRK treffer i Kringsjå studentby bekrefter inntrykket:

Klei Kagno, student

Studenten Klei Kagno har nesten bare møtt utlendinger i Kringsjå studentby.

Foto: NRK

– Nesten alle jeg har møtt her er utlendinger, det er noen nordmenn, men ikke mange, sier Klei Kagno.

– Jeg vil si det er flest utenlandske beboere her. Jeg vil kanskje si fordelingen er 60 prosent utenlandske og 40 prosent norske, sier Meletia Jacobsen.

Meleita Jacobsen, student

Meleita Jacobsen er student, og mener det er positivt for miljøet med mange utlendinger.

Foto: NRK

Hvordan påvirker det miljøet?

– Det gjør at det blir mer sosialt når det er flere kulturer, folk ønsker seg nye venner. Det er absolutt positivt med så mange utlendinger.

I Bergen gikk 64 prosent av de ledige boligene i høst til utenlandsstudenter. I Bergen var det dermed kun 600 boliger igjen til norske studenter.

Finnes ikke nasjonale tall

NRK har stilt følgende spørsmål til studentsamskipnadene: Hvordan er utenlandsandelen for nytildeling av hybler ved deres studentsamskipnad, samt utvikling over tid?

Kun et fåtall har svart på spørsmålet. De fleste har svart hvor mange utenlandsstudenter de har og hvor mange studentboliger de har. Dette gir ikke et korrekt bilde av situasjonen i landet fordi studentsamskipnadene teller antall utenlandsstudenter på forskjellige tidspunkter og måter. Dessuten var NRK interessert i antallet ledige studentboliger.

Ved Norges arktiske studentsamskipnad og Studentsamskipnaden er andelen utenlandsstudenter om lag 30 prosent. Ved Studentsamskipnaden Stord/Haugesund er andelen utenlandsstudenter 5,1 prosent.

Teoretisk regneøvelse

I mangel av nasjonale tall har NRK forsøkt å legge de offisielle tallene oppå hverandre: I dag studerer rundt 23 000 utlendinger i Norge. Ifølge Norsk Studentorganisasjon har vi 37 651 hybelenheter i landet. Teoretisk er det bare 14 491 studentboliger igjen til over 200 000 heltidsstuderende norske studenter.

– Skaper boligpress

– Det kan føre til det økte boligprispresset vi ofte ser i august og september når man prøver å finne studenthybel, så skjer ikke det, samtidig som man vet at boligprisene skal stige. Nå har det akkurat kommet nye prognoser om at boligprisene skal stige veldig i Oslo fram mot 2020, så det virker jo nærmest helt opplagt at man går inn i boligmarkedet når man ikke får hybel, sier daglig leder i AgriAnalyse Christian Anton Smedshaug.

Christiaa Anton Smedshaug, daglig leder, AgriAnalyse

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse.

Foto: AgriAnalyse

– Da låner man de pengene og får en mye høyere avkastning enn i banken, samtidig får man støtte gjennom skattesystemet og dermed er dette med på å dra opp hele denne boligpsykologien som Norge nå sliter med, advarer Smedshaug.

I Bergen fører de mange utenlandsstudentene til at presset i boligmarkedet øker. Det gjør det vanskeligere for de studentene som må finne seg et sted å bo privat, sier leder for Velferdstinget Bergen, Linnea Reitan Jensen.

Linnea Reitan Jensen, leder, velferdstinget i Bergen

Lederen for Velferdstinget i Bergen, Linnea Reitan Jensen, opplever at det blir vanskeligere for studentene å finne seg et sted å bo privat.

Foto: Velferdstinget i Bergen

– Det blir enda flere om beinet på det private markedet. Vi ser at det blir plass til alle typer utleiere og det blir plass til de aller minst seriøse. Studenter og leietakere blir utnyttet og at utleiere virkelig benytter seg av at leiemarkedet er så presset.

Bygger boliger til amerikanske og australske studenter

Om lag halvparten av de drøyt 23 000 utenlandsstudentene kommer fra land utenfor EØS. Fra land utenfor EØS kommer det flest fra Russland, Kina, Nepal og USA (se faktaboks).

Satt på spissen betyr det at vi nå bygger studentboliger for amerikanske, australske og kinesiske studenter?

– Ja, slik det er nå, er det det som er konsekvensen, sier Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse.

– Det betyr at man presser mange over i leiemarkedet eller til kjøpsmarkedet hvis man får hjelp av foreldrene, hvilket ikke minst er stimulert gjennom de skatteordningene vi har i Norge i dag.

– Regjeringen foreslår å bygge 2000 studentboliger i året samtidig som økningen i utenlandsstudenter er om lag 2000 i året, dermed går det på papiret opp i opp. Fullt så enkelt er det nok ikke, men det må bygges veldig mye for at man skal komme dit at etterspørselen tilfredsstiller behovet med dagens tildelingskriterier, sier Smedshaug.

Røe Isaken: – Det er et problem

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen understreker at Regjeringen har bevilget penger til flere studentboliger, men:

– Hvis dette betyr at boligmangelen for norske studenter øker, er det et problem. Vi bygger jo flere boliger fordi vi også ønsker at norske studenter skal bo der.

I praksis bygger dere studentboliger til amerikanske, australske og britiske studenter?

– Vi bygger jo også til norske studenter. Hvis vi ikke hadde bygd de boligene, hadde jo alle de utenlandske studentene vært ute på det private leiemarkedet, da ville prisene gått enda mer opp der enn de allerede har gjort. Vi ønsker jo utenlandske studenter til Norge, det fører til flerkulturelle campuser, man lærer noe av å være sammen med folk fra andre land også.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister

– Hvis det betyr at boligmangelen for norske studenter øker, er det et problem, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: NRK

Prislapp: 4,3 milliarder

Kostnaden for en gjennomsnittlig studieplass i Norge er 186 000 kr i året (2015). De utenlandske studentene velger seg trolig til studier som er dyrere enn gjennomsnittet, men hvis en tar utgangspunkt i kostnaden for et gjennomsnittsstudium, koster studieplassene til de utenlandske studentene 4,3 milliarder kroner i året.

Det tilsvarer om lag 13 prosent av utgiftene til universiteter og høgskoler i Norge, om lag 1 200 kroner per skatteyter i året eller om lag 5 000 sykehjemsplasser.

Hvis alle utenlandsstudentene valgte det dyreste medisinstudiet på heltid, ville regningen for Staten komme opp i 17 milliarder kroner.

Kunnskapsministeren sier departementet ikke har regnet på hvor mye utenlandsstudentene koster Staten.

Vi er et lite land i en global økonomi som må tiltrekke oss de fremste talentene fra hele verden. Får man en masterstudent som kommer til Norge og som senere viser seg å bli en fremragende forsker i et norsk firma, kan det være en god investering, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Norge snart alene i verden

Norge er blant de aller siste land som fremdeles holder fast ved gratisprinsippet sammen med Tyskland og Hellas. Danmark innførte studieavgift for utlendinger i 2006, Sverige i 2011 og Finland i 2016. På Island betaler alle studenter studieavgift, mens utenlandsstudenter i Tyskland må betale et administrasjonsgebyr på inntil 250 euro i semesteret.

Nå tar Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe til orde for både å sette et tak på antall utenlandsstudenter som skal få studiebolig i Norge og innføre en studieavgift.

– Norske studenter bør få en større tilgang til de studentboligene som samfunnet bygger og stiller til disposisjon. Vi tar også til orde for å avskaffe ordningen med gratis studier for utenlandske studenter. Vi må betale når vi er i utlandet, det er det også rimelig at utenlandsstudentene gjør i Norge, sier Moe.

Ola Borten Moe

Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet, vil sette et tak for antall utenlandsstudenter som skal få studentbolig i Norge.

Foto: NRK

Forslaget kommer opp på Senterpartiets landsmøte til våren.

Men i Sverige sank antallet utenlandsstudenter med 70 prosent da det ble innført studieavgift. Ønsker du det?

– Ja! Når antallet går ned, synker kostnadene, da sparer det offentlige penger. I tillegg blir det bedre plass på det norske boligmarkedet for studentene.

Gratisstudier viktig for utenlandsstudentene

Hva vet vi så om årsaken til at antallet utenlandsstudenter skyter i taket? Ifølge en undersøkelse fra Senter for internasjonalisering av utdanning fra 2014 oppgir 57 prosent av utenlandsstudentene at det at utdanningen er gratis var en grunn til at de valgte å studere i Norge. Undersøkelsen het "Norway is the best place in the world".

I 2012 undersøkte DAMVAD en spørreundersøkelse blant utenlandsstudenter i Norge. Bachelor- og masterstudentene oppga fravær av studieavgifter som den nest viktigste grunnen til at de hadde valgt Norge.

Da Sverige innførte skolepenger for studenter fra land utenfor EØS, ble det 79 prosent færre gradsstudenter fra disse landene.

Rekordmange nordmenn til utlandet

I 2015 reiste 25 350 nordmenn til utlandet for å studere, dette var rekordmange, ifølge Lånekassen. Om lag 15 prosent av studentene med støtte fra Lånekassen velger å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. Økningen i norske utenlandsstudenter har vært på 30 prosent siden år 2000.

De mest populære landene for norske gradsstudenter er Storbritannia, Danmark, USA, Polen og Ungarn.

Dyrt for nordmenn i utlandet

Mens det er gratis for utenlandske studenter å studere i Norge, er det dyrt for nordmenn å studere i utlandet. Mens studenter som blir hjemme og tar utdannelsen her i snitt sitter igjen med en studiegjeld i Lånekassen på 274 000 kroner, kommer norske studenter hjem fra utlandet med et studielån på hele 472 000 kroner.

Studenter ved NTNU

Norske studenter må betale dyrt for å realisere utenlandsdrømmen. Samtidig får utenlandsstudenter studere gratis i Norge.

Foto: NRK

Regjeringen har tidligere foreslått at utenlandsstudentene skal betale for seg, men møtte sterk motstand i Stortinget. Men hvis Senterpartiet går inn for en studieavgift kan saken igjen være i spill.

– Regjeringen foreslo for et par år siden at de som kommer fra land utenfor EØS skulle betale en liten studieavgift for å studere i Norge. I dag betaler en norsk student mye for å studere i USA, en amerikansk student i Norge betaler ingenting. Men det forslaget ble grundig nedstemt i Stortinget, så det har vi rett og slett lagt bort, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger