Under halvparten av innvandrere fra flere østeuropeiske land er registrert som vaksinert

Åpne vaksinesentre med tomme stoler på venterommet. Mange ubrukte vaksiner på lagre. Informasjon på mange ulike språk.

Til tross for dette, ligger fortsatt land fra Øst-Europa langt etter andre innvandrergrupper i Norge når det gjelder vaksinering.

Flere måneder etter at alle voksne i Norge har fått tilbud om sin første vaksinedose, er fortsatt under halvparten av innvandrere fra flere østeuropeiske land registrert som vaksinert, viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

15. august hadde 43,1 prosent av polakker i Norge tatt minst én vaksinedose. Det tilsvarende tallet tre måneder senere, altså 15. november, er på 47,3 prosent.

Blant litauere var økningen i det samme tidsrommet 43 til 49,2 prosent, mens andelen rumenere som hadde tatt minst en vaksinedose gikk opp fra 42,1 til 48,1 prosent.

Samtidig er andelen vaksinerte langt høyere hos flere innvandrere fra flere ikke-vestlige land.

15. november hadde 87,8 av pakistanere i Norge og 84,0 prosent av afghanere tatt minst en vaksinedose, viser tallene fra FHI. Dette er en økning fra henholdsvis 82,4 og 74,9 prosent.

Tallene gjelder personer over 18 år som er født i utlandet, som er registrert bosatt i Norge – i tillegg til barna deres i Norge.

FHI presiserer at hvis noen har tatt vaksiner i andre land og ikke meldt fra til norske myndigheter, fanges dette ikke opp i statistikken.

Har kontakt med østeuropeere

Caritas er den katolske kirkens hjelpeorganisasjon.

De hjelper arbeidsinnvandrere som kommer til Norge, og gir råd om rettigheter i arbeidslivet og hjelper dem med kontakt med norske myndigheter.

Caritas sier til NRK at de har en anonym spørreundersøkelse hvor de spør folk om de vil ta vaksine, og i så fall hvorfor de eventuelt ikke vil ta vaksine.

– Vi får et bilde av mange som er redde for bivirkninger, som er usikre på at vaksinene fungerer, fordi de har blitt utviklet så fort, og så videre. Og så er de ikke helt sikre på informasjonen de får fra myndighetene, sier Natasza Bogacz, som jobber i Caritas.

Rundt 70 prosent av de som svarer på undersøkelsen, sier de har tatt eller ønsker å ta vaksinen, ifølge Caritas.

Bogacz er selv fra Polen, og forteller at hun nylig snakket med en venninne i Polen som ikke har tatt vaksine.

– Hun er ikke er vaksinert, og hun venter. Hun ser på det veldig praktisk, og spør seg om dette vil påvirke hverdagen hennes - hvis hun vaksinerer seg, om hun for eksempel må i karantene hvis hun reiser til utlandet, sier Bogacz.

– Hun fortalte også at det er en i familien som påvirker alle andre til å ikke vaksinere seg. At man skal vente, eller ikke gjøre det. Det er viktig det familien mener, sier Bogacz.

Les også: Frykter vaksineskepsis blant innvandrere

Var usikker – tok vaksine etter samtale

Anush Khudaieva er fra Ukraina og bor i Norge, og har tidligere jobbet som frivillig hos Caritas.

Hun var først skeptisk til å ta vaksine mot korona.

– Det var en helt ny sykdom, og mange nyheter og bekymringer rundt bivirkninger, sier Khudaieva til NRK.

Da smittetallene gikk opp, vurderte hun saken på ny. Hun sier hun bestemte seg etter en samtale på et vaksinesenter.

– Jeg fikk en veldig hyggelig prat med sykepleieren på vaksinesenteret som snakket med meg lenge. Det var ikke noe press eller tvang om å få meg til å ta vaksinen. Det var avgjørende, sier Khudaieva.

– Hvordan er holdningene til å ta vaksine i Ukraina?

– Jeg kjenner familier hvor foreldrene ikke er vaksinert, men barna over 18 år er vaksinert. De som ble født i sovjet-tiden er skeptiske. De trenger tid, og det er kulturforskjeller som påvirker valget, sier Khudaieva.

Ønsker seg flere fremmedspråklige på vaksinesentre

Bogacz mener språk er viktig når man skal legge til rette for at flere tar vaksine.

– Jeg skulle gjerne ønske jeg kunne si til dem som kommer til Caritas: Vet du hva, her på den andre siden av gaten er det et vaksinesenter. Og der er det alltid helsepersonell som snakker polsk, russisk, eller rumensk. Der kan du bare gå inn og snakke med dem, sier Bogacz.

– Hva er forskjellen på å gi en brosjyre til noen på polsk, og det å ha en person som snakker polsk på et vaksinesenter?

– Det er dette med toveiskommunikasjon. Vi kan fint gi dem brosjyrer der det står at vaksinen er trygg og gratis. Men det funker egentlig ikke for de som er redde for at vaksinen ikke er bra for dem. De har behov for å ta en prat med noen på et språk de forstår, sier Bogacz.

Folkehelseinstituttet: – Ikke fornøyd

Til tross fra informasjon fra Folkehelseinstituttet om korona på både polsk, litauisk og rumensk, ligger østeuropeere fortsatt langt etter i vaksineringen i Norge.

Thor Indseth, som er avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, sier de ikke er fornøyd med vaksineringstallene for innvandrere fra Øst-Europa.

– Er det FHI gjør nok for å nå disse gruppene?

– Jeg vil jo si at det spørsmålet både er til kommunene, FHI og norske myndigheter generelt. Det er helt sikkert sånn at vi kan gjøre mer. Vi er jo ikke fornøyd med de tallene som er nå. Men jeg tror vi må satse på en langsiktig strategi der vi bruker tid på å bygge tillit i de miljøene.

– Hvis de kommer fra et land hvor holdninger til vaksiner er helt annerledes enn i Norge, hvordan skal man klare å overbevise dem da?

– De må få muligheten til å stille de spørsmålene de trenger å få besvart. Og så må vi svare ærlig og åpent på det, om hva vi vet om vaksinen. Vi må vise at vi er villige til å svare på det på en ordentlig og god måte, og at de kan ha tillit til det vi har av kunnskap om vaksinen.