Ny studie: Tvangsutsatte har lavere sjanse til å få jobb

Forskningsinstituttet Norce, Norwegian Research Centre AS, spurte 327 respondenter som alle var i behandling for enten angst, depresjon, eller psykose om de noen gang i løpet av livet var blitt tvangsinnlagt.

Andelen som svarte at de hadde blitt utsatt for tvang, viste seg å ha 77 prosent lavere sannsynlighet for å stå i jobb etter 18 måneder enn de som ikke hadde opplevd tvang.

Det mest overraskende er likevel at andre faktorer, som det å være syk, ikke spiller inn, sier forskningsleder Tonje Fyhn:

– Man kunne tenke seg at år med sykdom ville hatt noe å si, at jo lenger man hadde vært syk, jo lavere var sjansen for å komme i jobb. Og man kunne tenke seg at symptomtrykk på angst og depresjon hadde noe å si, men det hadde det ikke, ifølge vår studie, sier Fyhn.

Tvang en negativ faktor

Hun sier hypotesen er at tvang skaper et såpass sterkt selvstigma, at man nedvurderer seg selv og sine evner.

Ifølge Fyhn spilte det ingen rolle hvor mange ganger respondenten var blitt utsatt for tvang, eller hvor lenge siden det var det skjedde. Effekten var negativ i forhold til det å komme i jobb.

– Vi synes ikke det er et overraskende funn, og vi er veldig glad for at noen har tatt jobben med å sjekke dette ut.

Det sier landsleder i organisasjonen Mental helse, Jill Arild. Hun har snakket med flere av medlemmene om virkningen av å bli tvangsinnlagt. For noen oppleves tvang som en trygghet, mens for andre kan tvang virke traumatiserende, forteller hun.

– Og det er jo ikke bare det å bli tvangsinnlagt, noen opplever også å bli tvangsmedisinert eller mekanisk beltelagt. Når du kommer inn på et sykehus, så tror du jo at du skal få behandling og omsorg, og så er det det motsatte som skjer.

Økning i tvangsbruk

Ifølge Helsedirektoratet har det fra 2016 til 2019 vært en økning i antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne.

I 2016 var det 7926 tvangsinnleggelser, mens i 2019 var antallet økt til 8046. I samme periode har det også vært en økning i antall vedtak om bruk av tvangsmidler. I 2016 var det 1874 pasienter i døgnbehandling som hadde minst ett tvangsmiddelvedtak, antallet var økt til 2227 i 2019.

Professor og overlege i psykiatri ved Universitetet i Oslo, Jan Ivar Røssberg, mener funnet i studien er oppsiktsvekkende:

– Jeg stusser over det høye tallet, 77 prosent. Her er det viktig å få fram at det ikke er noen hindring å ha vært tvangsinnlagt i forhold til det å komme i jobb. Også de mest alvorlig syke, de med schizofreni og vrangforestillinger kan komme i arbeid hvis det tilrettelegges på riktig måte, sier han.

Røssberg mener man må undersøke nærmere hva dette funnet skyldes.

– Vi vet for eksempel at folk med schizofreniliknende psykoser har vanskeligere for å komme i arbeid etter en stund enn pasienter med depresjon og angstlidelser. En annen tolkning av disse resultatene er jo at det ikke er det å være tvangsinnlagt i seg selv som har gjort at de ikke kommer i arbeid, men heller lidelsen og symptomene på denne, sier han.

Jill Arild mener det å ha psykiske helseplager ikke trenger å bety at man ikke kan jobbe.

– Arbeid gjør i stor grad folk friskere. Det handler om å finne de arbeidsoppgavene og de løsningene som er riktig for hver og en av oss, sier hun.

Forsker Tonje Fyhn ved Norce, sier det ikke alltid er slik at diagnosen er det som sier mest om arbeidsevnen.

– Dette med symptomtrykk og sykdomshistorie er ikke nødvendigvis de viktigste faktorene for om man får jobb eller ikke. Så man må i høyeste grad prioritere og hjelpe denne gruppa inn i arbeidslivet for dem som ønsker det. De som har opplevd tvang, må også få en mer målrettet behandling og oppfølging knyttet til den opplevelsen, sier hun.

Denne saken er oppdatert 20.04 kl. 17.40 med to sitater fra Jan Ivar Røssberg ved OUS. Tittelen er også endret med ordene Ny studie i forkant av tittelen.