Trygdeskandalen: – Øker omfanget med 10-gangen

ESA kontrollerer at Norge gjennomfører og følger direktivene i EØS-avtalen. Overvåkingsorganet undersøker nå feiltolkningen norske myndigheter har hatt av regelverket, som har ført til trygdeskandalen.

ESA-president Bente Angell-Hansen sier til Dagbladet at de undersøker om feilen også kan gjelde før 2012.

– Sånn vi ser det nå, tenker vi at dette har vært tilfelle helt siden Norge har blitt medlem av EØS-avtalen, sier ESA-president Bente Angell-Hansen til avisen.

Norge ble en del av EØS 1. januar 1994.

Minst 10-gangen

Navs gjennomgang som ble offentliggjort mandag viste at rundt 48 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel og at rundt 2400 saker kan ha blitt behandlet feil. Forutsetingen for disse tallene er at Nav har praktisert reglene feil siden EUs trygdeforordning kom i 2012.

Dersom feiltolkingene gjelder helt tilbake til 1994 slik ESA sier, vil det være snakk om et helt annet omfang.

– Dette øker saksmengden med rundt 10- eller 20-gangen, tror advokat og trygderetts-ekspert Olav Lægreid til NRK.

Han viser til at det er gitt et stort antall trygderettskjennelser før 2012.

Han har selv gått gjennom saker for perioden 1999-2012 og sier han har funnet 100 kjennelser i trygderetten som gjelder ytelsene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger som Nav har feiltolket.

– Her gjelder «10-prosent-regelen», sier Lægreid. – Er det 100 kjennelser i trygderetten, kan du regne med at det er 1000 klagesaker på nivået under og at det er 10.000 saker som har blitt behandlet etter de samme reglene.

Nav opplyser til NRK at de ikke har noen vurdering av hvor mange flere dommer mot trygdemottakere det kan gjelde dersom det er gjort feiltolkinger tilbake til 1994.

– Bør undersøke

Det var bransjenettstedet Rett24 som først meldte at skandalen kunne strekke seg enda lenger tilbake i tid.

Advokat John Christian Elden, som var forsvarer i en av Nav-sakene det har vært gjort feil, mener det er naturlig at man undersøker om saker fra før 2012 også bør gjenopptas.

– EØS-retten til å arbeide i andre EØS-land uten å bli diskriminert på noe vis har vært den samme helt siden EØS-avtalen trådte i kraft. Jeg kan ikke umiddelbart se at den tidligere forordningen gav trygdemyndighetene større handlingsrom til å kreve opphold i landet for en mottaker av ulike trygdeytelser, enn det den nye forordningen gjør. Men det er mulig det skjedde en utvikling i EU-domstolens praksis jeg ikke har rukket å undersøke, sier han.

Professor: – Ingen tvil

Jusprofessor Mads Andenæs ved Univeritetet i Oslo mener det ikke kan være tvil om at feiltolkingen av EØS-reglene går helt tilbake til 1994.

– ESA-presidenten vet naturligvis hva hun snakker om. Her er det jo snakk om brudd på prinsippet om fri bevegelse. I det siste har det vært oppe en rekke spørsmål om det helt spesifikke EU-regelverket (etter 2012 red anm), men utgangspunktet er jo at Norge har brutt med et generelt prinsipp om fri bevegelse.

– Hvis dette har vært feil helt siden 1994, hva er da forskjellen på det som skjer før 2012 og etter 2012?

– I 2012 får vi et konkret EU-regelverk som er helt klart som vi gjennomfører i norsk rett, men som senere åpenbart ikke er blitt anvendt av trygdemyndighetene. Det er særlig grovt, men allerede da vi gikk inn i EØS skulle vi innrettet oss etter dette.

Jussprofessoren mener den norske staten må gjøre opp for seg helt tilbake til 1994.

Staten må ta på seg ansvaret. Man må gi erstatning, man må først betale tilbake det folk har hatt krav på og erstatte eventuelt andre tap. Og så må man i de tilfellene der det er grunnlag for det gi oppreisning uten tanke på å argumentere med foreldelsesfrist. Det er et moralsk krav og jeg håper det blir et politisk krav.