Trodde du Norge hadde små forskjeller?

Ny forskning viser at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Dette er likt som i USA, og kan legge press på demokratiet, advarer SSB-forsker.

Norge ligner stadig med på USA hva gjelder fordeling av penger.

USA: – Norge ligner veldig på USA hva gjelder fordelingen av penger på toppen sier Rolf Aaberge i SSB.

Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

– Selvbildet vårt burde korrigeres, sier SSB-forsker Rolf Aaberge.

Norges selvbilde, høydeformat

En av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge

Det er dobbelt så mye som man tidligere har trodd.

Mer plass rundt

Forskning fra SSB viser at vi ligner veldig på USA når det gjelder fordeling av penger helt på toppen i Norge.

– Den rikeste ene prosenten mottar 20 prosent av markedsinntektene, forteller Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå til NRK. Han har vært med på å lage undersøkelsen som avslører de store forskjellene.

– Man må til USA for å finne noe lignende.

Inntekter kan være både penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. Det er særlig sistnevnte som gjør at inntektsforskjellene blir veldig store i Norge.

Rolf Aaberge, SSB

Rolf Aaberges forskning viser at Norge har mye større forskjeller mellom de rikeste og resten av befolkningen enn det man tidligere hadde trodd.

Foto: SSB

Han forteller at dette har fått mer oppmerksomhet i USA enn i Norge fordi vi har små forskjeller i lønn mellom arbeidstakere med lav og høy utdanning i Norge. Samtidig har vi et mer sjenerøst og velfungerende sosialforsikringssystem og mer omfattende offentlige tjenester enn i USA.

– Dette er viktige grunner til at den sterke konsentrasjonen av markedsinntekter får større oppmerksomhet i USA enn i Norge, forklarer han.

Han poengterer at denne ulikheten i fordelingen av markedsinntektene og konsentrasjonen av økonomisk makt ikke er i samsvar med noen av de viktigste idealene våre.

– Kan bli en trussel mot demokratiet

– Dessuten er den utviklingen vi har hatt de siste 20-30 årene bekymringsfull fordi den økte konsentrasjonen av økonomisk makt på sikt kan bli en trussel mot demokratiet, advarer han.

Han påpeker at denne ene prosenten vil få veldig stor makt og innflytelse, men at deres innflytelse ikke er forankret i demokratiske institusjoner. Når barna deres overtar og arver alle pengene og makten så har vi noe som minner om slik det var langt tilbake i fortiden.

– Dette vil være en utfordring for de demokratiske institusjonene, forteller han.

Han oppfordrer særlig unge til å følge med på denne utviklingen, og mener konsentrasjon av økonomisk makt er en av de viktigste utviklingstrekkene de unge bør være oppmerksomme på og engasjere seg i.

Occupy Wall Street pekte også på den 1%.

WE ARE THE 99%: Den ene prosenten Occupy Wall Street pekte på i USA får like mye av inntektene i USA som den ene prosenten får i Norge.

Foto: JUSTIN SULLIVAN / AFP

Aaberge forteller at den rikeste prosenten får mesteparten av inntektene sine fra avkastning fra aksjer eller oppsparte midler. Og når man allerede har mye penger, gjør det i seg selv at det er lettere å få enda mer, sier SSB-forskeren.

Ifølge Aaberge vil dette fortsette, med mindre Stortinget endrer skatte- og avgiftspolitikken sin.

– Uten arveavgiften arver man formuer skattefritt, og dette vil bidra til at ulikheten videreføres, forteller han.

Aaberge forklarer at dagens politikk derfor er i konflikt med idealet om å gi alle unge like muligheter, og at det skaper usikkerhet for framtidige generasjoner når en liten gruppe på 35.000 mennesker har så stor makt over økonomien.

– Vi bør være på vakt

Carl Henrik Knutsen er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og jobber med et prosjekt hvor han ser på styrker og forbedringspotensial ved det norske demokratiet. Han mener vi er langt unna amerikanske tilstander i Norge, men sier at maktkonsentrasjon kan være en utfordring for det demokratiske systemet.

Professor ved Universitetet i Oslo.

Carl Henrik Knutsen sier vi bør være på vakt. Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

Foto: Universitetet i Oslo

– Det er en stor litteratur som viser at eliter sikrer sin innflytelse selv om man har frie valg, så det er et generelt problem at folk med mye ressurser kan forme demokratiet slik at de sikrer sin innflytelse, sier han til NRK.

Men her i Norge ligger vi godt an til å kunne forhindre at de med mye penger får for mye makt over demokratiet vårt.

– Det er verdt å huske på at det ikke bare er graden av ulikhet det står og faller på. Hvilke regler vi har for hvordan penger kan påvirke politikken er også veldig viktig. I USA er du helt avhengig av donorer for å drive valgkamp, det har du ikke her hjemme på samme måte.

Han påpeker at regler for partifinansiering og lobbyvirksomhet er helt essensielle for å blokkere den evnen penger har til å påvirke politikken.

– Vi har en del sikringer som motvirker den type innflytelse her i Norge.

– Jeg ser at det er et problem, men det ville være feil å si at problematikken er den samme i USA som i Norge idag, forteller han.

Knutsen mener vi bør være på vakt, men presiserer at det er viktig å ikke blåse opp denne trusselen for mye heller.

De rikeste betalte minst skatt

Det at de aller rikeste betaler en mindre prosentandel skatt enn folk flest kan bidra til å svekke tilliten til politikere i Norge, spår Aaberge.

Den rikeste 1 prosenten i Norge betalte i 2018 ca. 20 prosent av sin totale inntekt i skatt, mens den rikeste 0,1 prosenten betalte 11 prosent.

De rike betaler minst.

SVEKKER TILLITEN: De aller rikeste betaler ikke etter evne, ifølge SSB-forsker.

Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

Store lønnstakergrupper som lærere og sykepleiere betalte 25 prosent av sin totale inntekt i skatt og dermed betalte de i overkant av dobbelt så mye per tjente 1 000 kroner som de 0,1 prosent rikeste.

– Dette betyr at skatteprosenten avtar på toppen av inntektsfordelingen, mens Stortingets ideal om at innbyggerne skal skatte etter evne innebærer at skatteprosenten skal øke med økende inntekt, sier Aaberge.

Fremdeles sosial mobilitet

Katrine Vellesen Løken ved NHH er professor i økonomi ved NHH. Hun mener trendene peker i feil retning, men tror ikke vi er på vei mot tilstander av ulikhet som de i USA.

– Fortsetter det slik vil denne generasjonen møte de utfordringene stor ulikhet bærer med seg. Men det spørs hvordan fremtiden vil se ut, det er vanskelig å spå. Politikken kan endre seg. Det kan skifte, disse tingene, påpeker hun.

Men hun understreker at veldig stor ulikhet har mange negative konsekvenser.

Katrine Vellesen Løken ved NHH.

Katrine Vellesen Løken ved NHH ser ikke så mørkt på ting, men advarer mot konsekvensene har stor ulikhet.


– Men vi skal ikke ha null ulikhet heller, presiserer hun.

Hun minner om at det går veldig bra for veldig mange, og at man kan påvirke sin egen situasjon.

Vi kommer til å fortsette å ha høy sosial mobilitet blant annet på grunn av den sterke velferdspolitikken, spår hun.

– Mitt tips er å se etter muligheter og flytte på seg. Ikke bli passiv. Så lenge man har mulighet bør man prøve å gripe sjanser, anbefaler hun.

Koronaen kan forsterke ulikheten i Norge, men hun påpeker at vi ikke vet dette enda.

– Men dette vil henge i. Forskning viser at om du kommer inn i arbeidsmerkedet i dårlige tider så kan dette henge med deg i opp til 15 år, forklarer hun.

Har troen på fremtiden

– Alle data vi har om den økonomiske utviklingen tyder på at utsiktene for dagens ungdom ikke er dårligere enn da jeg vokste opp på 1950- og 1960-tallet, sier Rolf Aaberge i SSB.

– Vi har hatt en formidabel økonomisk vekst som er skapt av teknologiutvikling og bedre utdanning. Det er ingen tegn på at denne utviklingen vil stoppe opp. Men det er grunn til å forvente at en større andel av inntektene vil ende opp hos kapitaleierne siden de eier teknologien. Derfor er det viktig å sørge for å ha skattesystem som sørger for en akseptabel omfordeling av verdiskapingen, sier han.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger