Tord mener oljejobben førte til kreft og uførhet

I disse dager går det ut e-poster til hele 70.000 personer som har jobbet i Nordsjøen fra 1998 og fram til i dag.

Her vil de få spørsmål om hvilke plattformer de har jobbet på, når de har jobbet og hvilke arbeidsoppgaver de har hatt.

Dette skal i neste omgang kobles mot kreftregisteret og andre sykdomsregistere. Hensikten er å avdekke det man tror er overhyppighet av alvorlig sykdom blant oljearbeidere.

En lignende undersøkelse i 1998 viste nettopp det. Men den gang var undersøkelsen på papir, og det forventes at mange flere vil delta nå når den kan gjøres elektronisk.

Jo Stenehjem er forsker ved Kreftregisteret.

– På denne måten håper vi å få oppdaterte tall på kreft, hjerte- og karsykdommer, nevrologiske sykdommer og dødsfall og dødsårsaker blant oljearbeiderne, sier han.

Det er et faktum at mange Nordsjø-arbeidere har blitt uføre i relativt tidlig alder, ofte som følge av kreft eller nevrologiske tilstander, og en del har også dødd i tidlig alder, gjerne i 50- og 60-åra.

Ufør etter kreft

Tord Harald Lillehavn begynte i Nordsjøen allerede som 18-åring, i 1979. Han forteller at han jobbet som sveiser, mekaniker, hydrauliker og som såkalt subsea – med ansvar for operasjonene fra dekk og ned mot havbunnen.

– Vi jobbet som regel flere timer hver dag der det var mye hydraulikkdamp og sånne ting.

Til å begynne med tenkte de ikke så mye på farene ved arbeidet. Først i senere år ble det fokus på det. Og etter som årene gikk, fikk stadig flere av kollegene kreft.

I 2014 fikk han plutselig veldig vondt i ryggen, og det ble oppdaget benmargskreft som hadde tæret på ryggvirvler.

– Det viste seg at jeg hadde brudd i en virvel, som måtte spjelkes. Så har jeg vært til stråling og cellegift og fått stamcellebehandling.

Kreften er stabil nå, men behandlingen har tatt på, og han ble til slutt helt ufør. I dag kjenner han en rekke kolleger som har opplevd tilsvarende sykehistorier.

– I utgangspunktet så vi ikke sammenhengen. Men jeg har flere kollegaer som har fått samme krefttype og jobbet på samme riggtype. Noen er døde i dag.

Arbeidsgivers ansvar

– Det er oljeselskapenes ansvar at ikke de ansatte blir utsatt for helsefarlig eksponering for kjemikalier, sier kommunikasjonsrådgiver Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet.

De vil i år føre spesielt tilsyn med det kjemiske arbeidsmiljøet i oljesektoren. Tilsynet mener det er rom for forbedringer i arbeidet med å beskytte offshore-arbeiderne for helsefarlige stoffer.

– Selskapene har mye kunnskap om kjemisk helserisiko og de vet hva som må til for å følge regelverket, men når vi er på tilsyn og leter etter feil så finner vi stadig ting som må bli bedre, sier Midttun.

I bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har de som mål å være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet, sier seniorrådgiver i Equinor, Jakob Nærbø.

– Det jobber vi for hver dag på norsk sokkel. Men når det gjelder HMS-arbeid så kommer man aldri i mål, sier Nærbø.

Oljebransjen er deltakere i prosjektet som skal kartlegge kreftforekomsten og andre sykdommer blant norske offshorearbeidere. Det samme er Kreftforeningen.

Kan få betyding for andre yrker

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, mener den store undersøkelsen som er på gang, er viktig for å få bedre innsikt i oljearbeidernes situasjon. Men det kan også overføres til andre typer jobber.

– Det er flere yrkesgrupper som er ekstra utsatte for kreftremkallende stoffer. Det kan gjelde brannmenn eller andre typer industriarbeidere. Tidligere gjaldt det folk i restaurantbransjen, som jobbet der andre røyket. Alle disse skal tas på alvor.

Hun mener oljearbeiderundersøkelsen kan lære oss mye om eksponering for farlige stoffer over tid og hvilken risiko dette innebærer.