Hopp til innhold

Bøndene taper 600 millioner kroner på regnet

Regnværssommeren i Sør-Norge har kostet kornbøndene 600 millioner kroner, viser nye beregninger fra Norges Bondelag.

Regnet skaper kaos i Østfold

I år har hveteavlingene i Sør-Norge stort sett regnet vekk, slik som her i Østfold.

Foto: Sebastian Nordli/NRK

I et godt år produserer norske bønder omtrent 70 prosent av hveten vi trenger årlig i landet.

Men i år har avlingene i Sør-Norge stort sett regnet vekk, ifølge fagsjef Sindre Flø i Felleskjøpet.

– I Norge forbruker vi omtrent 300.000 tonn matkorn hvert år. I år må vi importere nesten alt, sier Flø til NRK.

Må tape mer enn 30 prosent

Reduserte avlinger, dårlig kvalitet, lav pris og store utgifter til å tørke kornet har ført til at mange bønder kommer til å slite økonomisk.

Bøndene må nemlig tåle ganske store tap før de får noen erstatning for avlingsskader.

Statens landbruksforvaltning (SLF) anser en avling som er 30 prosent større eller mindre enn en gjennomsnitts avling for normal variasjon. Det er først når tapene er utover 30 prosent at en offentlig erstatning trer i kraft.

LES: SLFs nettsider om avlingssvikt og erstatning

Erstatningen beregnes ut fra satser som er vedtatt i jordbruksoppgjøret, og beregnes ut fra kilo. Dermed vil ikke kvalitetstap på kornet beregnes inn i det som erstattes.

LES: SLFs erstatningssatser for avlingssvikt

Det er mer penger i korn som kan brukes til matmel enn i korn som kun kan brukes til fôr.

Det er også vanskelig å få private forsikringer for kornproduksjon fordi det er stor risiko å drive med produksjon av planter i Norge.

– Har ikke hvete i år

Video Kornbonde Harald Bøhnsdalen på Søndre Kjus gård på Leirsund i Akershus fortviler over regnskader på avlingen

KLIKK FOR Å SE VIDEO: Kornbonde Harald Bøhnsdalen på Søndre Kjus gård på Leirsund i Akershus fortviler over regnskader på avlingen.

En som fortviler er bonde Harald Bøhnsdalen på Søndre Kjus gård på Leirsund i Akershus.

– Jeg har ikke noe hvete i år som kan brukes til matmel. Alt har blitt klassifisert som fôr. Det er et brukbart kvantum, men kvaliteten er dårlig. Da blir også prisen satt ned, sier Bøhnsdalen til NRK.

Han forsøker å utnytte de sjeldne godværsdagene på Østlandet i høst til å berge noe av årets avling.

Fortvilt situasjon

Bare hardt arbeid og effektiv korntørke berget en del av Bøhnsdalens kornavling i år. Mesteparten blir til dyrefôr.

– Bare to-tre lass fra jordet har vært såpass tørre at jeg har vurdert å levere det direkte. Ellers har tørken gått natt og dag i én måned, forteller Bøhnsdalen.

Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag

– Vi må i hvert fall tilbake til tidlig 1980-tall for å finne tilsvarende problemer innen kornproduksjonen i Norge, sier generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag.

Foto: Norges Bondelag

For mange bønder er det fryktelig tungt å oppleve at avlingene står og blir ødelagt, sier bonden.

– Du ligger våken om natten og hører på at det regner, og vet at du har verdier stående der ute for flere hundre tusen eller kanskje én million, men du kan bare ikke komme utpå for å innhøste det, fortviler Bøhnsdalen.

Vil ha debatt om ordning

– Vi må i hvert fall tilbake til tidlig 1980-tall for å finne tilsvarende problemer innen kornproduksjonen i Norge, sier generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag til NRK.

Skorge peker på at dagens ordning bare fungerer som hjelp i de aller verste tilfellene. Han mener vi må se på den hvis vi skal opprettholde matproduksjonen på det nåværende nivået.

– Fremover må vi diskutere hvor god ordningen skal være. Det alvorlige i dette er at vi ser en vedvarende klimaendring til det verre. Dette ser vi oftere og oftere, og det å øke matproduksjonen da er utrolig krevende.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger