Svært varierende sysselsetting blant innvandrere

Den ferske rapporten fra SSB har sett på personer som fullførte introduksjonsprogrammet i tidsrommet 2011 til 2015, og i hvilken grad de har kommet i jobb og/eller utdanning etterpå.

Programmet er særlig aktuelt for flyktninger og asylsøkere som har fått opphold.

Tallene viser at man er et stykke unna å nå et viktig nasjonalt mål for programmet.

Når ikke nasjonalt måltall

Blant 2014-kullet, for eksempel, var 58 prosent av deltakerne i jobb eller utdanning ett år etterpå. Ser man på alle årgangene 2011–2015 varierer tallet mellom 58 og 63 prosent. Andelen kvinner i arbeid eller utdanning er betydelig lavere enn for menn.

Det nasjonale målet er 70 prosent i arbeid eller utdanning ett år etter fullført program.

Tar man bort dem i 2014-kullet som kun var i utdanning, hadde 43 prosent av deltakerne hel – eller deltidsjobb ett år etter avsluttet program. 18 prosent hadde heltidsjobb, definert som 30 timer avtalt arbeid per uke, eller mer.

Av totalbefolkningen i Norge november 2018 (20-50 år) hadde 63 prosent heltidsjobb.

– Vanskelig å skaffe seg nettverk

Syriske Heba Almasri Dit Sukker og Imad Usman Hassake er snart ferdige med det toårige introduksjonsprogrammet på voksenopplæringen på Rosenhoff i Oslo.

Til tross for at Hassake var jordbruksingeniør i Syria før han flyktet, har han få arbeidsmuligheter i Norge.

– Den erfaringen jeg har blir ikke akseptert her. Da må jeg ha mastergrad, forteller han.

Han sier at han kjenner flere som er i samme situasjon som ham, og sliter med å komme seg i jobb.

– Jeg kjenner mange som har jobbet i ett år som ringevikar. Noen har språkpraksisplass i en bedrift, men etter noen uker får de beskjed om at de ikke kan få jobb fordi de ikke er gode nok i norsk, forteller Hassake, som anslår at han har søkt på over 100 butikkjobber uten en gang å bli kalt inn på intervju.

Hassake sier han har inntrykk av at et godt norsk nettverk er nøkkelen, både for å utvikle språket, men også for å kunne skaffe seg jobb.

– Det fungerer ikke at du søker. Du må ha nettverk som hjelper deg, og det er vanskelig for oss å skaffe nettverk. Du må vise hva slags person du er og at du kan gjøre en god jobb. Det tar lang tid, sier han.

– Et vanskelig land å bli integrert i

Sylo Taraku er rådgiver i Tankesmien Agenda. Taraku var også medlem av det regjeringsoppnevnte «Brochmann 2»-utvalget, som skulle vurdere de langsiktige konsekvensene av høy innvandring til Norge.

Taraku sier rapporten først og fremst på peker på en langvarig trend, der hovedtendensen er at det er store forskjeller mellom grupper, og store forskjeller mellom menn og kvinner.

– Den viser at det tar tid å komme seg inn i arbeidslivet, og at det er mange som faller fra etter hvert. Det er det store bildet, sier Taraku.

Taraku har også merket seg at Norge er et stykke unna å nå de nasjonale målene om at 70 prosent av deltakerne skal være i jobb eller utdanning, ett år etter fullført program.

– Jeg tenker at Norge ikke er et lett land å bli integrert i, med tanke på at mange har lite utdannelse, før de kommer til et samfunn med et ganske avansert arbeidsliv. Det er ikke så overraskende at vi har slike tall, sier Taraku, som legger til:

– Med tanke på viktigheten av høy sysselsetting for den norske velferdsmodellen, så er dette ganske deprimerende tall, kan man si.

Store forskjeller mellom land og kjønn

Hvis man så bryter tallene ned på kjønn og opprinnelsesland, kommer store forskjeller til syne. For eksempel jobbet 33 prosent av de sysselsatte afghanske mennene fra 2014-kullet fulltid ett år etter fullført program, mens det tilsvarende tallet for somaliske kvinner var 4 prosent.

Det skal nevnes at tall for yrkesdeltakelse etter introduksjonsprogrammet ikke trenger å være representativt for innvandrerbefolkningen som sådan. I tillegg er det slik at mange ikke er i fulltidsjobb fordi de studerer.

– De sysselsatte kan være under utdanning i tillegg til at de arbeider. Andelen som utdanner seg, er noe større blant de tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet enn i befolkningen for øvrig, sier rapportforfatter Harald Lunde på SSBs egne nettsider.

Tar man med alle deltakerne i 2014-kullet som er i arbeid, også deltid, ser tabellen slik ut: