Strengere med studentene enn politikerne: – En helt annen tillit

Da Marianne Andreassen var direktør i Statens lånekasse for utdanning var hun beinhard mot studenter som oppga feil bosted, og dermed fikk borteboerstipend de ikke hadde krav på.

– Å jukse til seg stipend er alvorlig misbruk av samfunnets velferdsgoder, sa Andreassen til Universitas i 2017.

De gjennomførte kontroller hos 50.000 studenter, og fant ut at 1600 av dem hadde fått for mye i stipend. Direktøren truet med politianmeldelse, og at studentene kunne miste retten til studielån, skrev Aftenposten i dag.

Denne uken sa Andreassen, som nå er direktør for Stortinget, at det ikke ville få noen konsekvenser for stortingspresident Eva Kristin Hansen at hun i tre år hadde hatt en pendlerbolig hun ikke hadde krav på.

Hansen beklaget og sa hun hadde misforstått.

– Jeg tenker at hvis politikere som bryter reglene kan komme unna med å beklage, så vet jeg om mange studenter som ville vært glad hvis denne samme ordningen gjaldt for oss, sier leder for Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund.

– Frustrerende

NRK har samlet tre studenter for å høre både om deres erfaringer med Lånekassen og deres tanker rundt at hvordan studenter og stortingspolitikere behandles hvis de gjør noe galt.

De synes alle det underlig at stortingsdirektøren var mye strengere som sjef for Lånekassen, enn overfor politikere som sier at de misforstod.

– Det er litt frustrerende å se at tilliten man har til dem på toppen av samfunnet er en hel annen enn den man har til dem på bånn, mener studentleder Jørgen Hammer Skogan ved Universitetet i Oslo.

– Det er masse kontrollregimer og trusler om å bli fratatt viktige velferdsgoder hvis man svarer feil på et skjema eller leverer inn noe for sent. For stortingspolitikere har det vært en helt annen verden, sier Skogan.

Følte seg mistenkeliggjort

De har alle tre opplevd å bli gransket i stikkprøver av Lånekassen. For Maika Marie Godal Dam ble det en langvarig sak.

– Det var bare to måneder etter at jeg ble student, så hele studenttilværelsen var veldig ny. Jeg tror ikke jeg hadde rukket å skifte postadressen engang før jeg ble tatt ut i stikkprøve, sier studenten.

For å bevise at Dam bodde hjemmefra måtte hun sende leiekontrakten til Lånekassen. Men det var ikke godt nok.

– Så de ønsket at jeg også skulle sende inn regninger som var knyttet til adressen, for å vise at jeg hadde mottatt post i de to månedene jeg hadde bodd der.

Dam bodde i et kollektiv og fikk tilsendt lite post i hennes navn. Hun fikk til slutt avklart at hun hadde rett på borteboerstipendet.

– Hvordan opplevde du prosessen?

– Det var en prosess der man følte seg mistenkeliggjort. Hvis jeg ikke hadde fått godkjent den dokumentasjonen, kunne jeg ikke vært student lenger.

– Hva tenker om at de ikke godtok leiekontrakten din som dokumentasjon?

– Jeg tenker at de var veldig grundige, og at jeg forventer at de er like grundig overfor stortingsrepresentantene som nå fusker med stortingsboliger.

Innrømmer at ordninger er basert på tillit

Stortingsdirektør Marianne Andreassen sier til NRK at det ikke skal ha noe å si hvem som oppgir feil opplysninger.

– Det er uansett alvorlig om det gis uriktige opplysninger, uansett hvem som gjør det. Vi har et viktig demokratisk prinsipp om likhet for loven. Jeg forvalter et regelverk på Stortinget som jeg har forholdt meg til når det gjelder mine konkrete vurderinger i pendlerboligsakene, sier Andreassen.

– Men du sa i 2017 at å jukse seg til mer stipend er alvorlig misbruk av samfunnets velferdsgoder, sa du til Universitas. Vi har ikke hørt sånne ord i forbindelse med pendlerboligsaken?

– Jeg har som sagt gjort mine vurderinger basert på det regelverket som jeg forvalter, og har gjort de vurderingene opp mot det regelverket.

– Er stortingssystemet for tillitsbasert, sammenliknet med studentene?

– Jeg tror de er veldig viktig de prosessene som er sett i gang for å se på ordningene, slik at man har ordninger for stortingsrepresentantene som oppfattes for å være rimelige og i pakt med samfunnsutviklingen.

– Spørsmålet var, har ordningene for stortingsrepresentantene i for stor grad vært basert på tillit?

– Vi har hatt og har ordninger som i stor grad er basert på tillit. Dette skal man nå se på i de prosessene som nå er etablert for å gjennomgå ordningene.

Vil ha likhet for loven

Skal man ha tillitsbaserte ordninger på Stortinget, bør man ha det ellers i samfunnet også, mener studentene.

– Og da ser man at det oppstår en del situasjoner som man ikke ønsker, mener Dam.

– Ville man sett alle disse skandalene hvis man hadde hatt like strengt regime for stortingspolitikere som man har for studenter?

– Nei, det tror ikke jeg, sier Dam.

– Ikke jeg heller, svarer Skogan.

Lederen for Norsk studentorganisasjon tenker seg litt om.

– Det tror nok ikke jeg heller, sier hun til slutt.