Voldsutsatte barn i kø for å få et sted å bo

Antall barn som må akuttplasseres i foster- og beredskapshjem fordi de blir mishandlet hjemme, har økt kraftig de siste årene, men kommunene klarer ikke å ta hånd om alle. Flere hundre barn venter akkurat nå på å få et trygt sted å bo.

Lene de Flon

I BEREDSKAP: Lene de Flon er beredskapsmamma og har hatt 15 barn boende hos seg de siste tre årene. Pågangen er stor.

Foto: Tore Linnerud / NRK

Norske kommuner er ikke godt nok rustet til at det avdekkes langt flere voldsutsatte barn enn før. Det er så stor mangel på foster- og beredskapshjem at barn i verste fall må fortsette å være hjemme der de blir utsatt for vold.

Antall barn som brått må omplasseres har økt kraftig. I 2008 ble 945 barn akuttplassert. I fjor var antallet oppe i 1 603. Mange av dem har blitt mishandlet hjemme.

De siste tre årene har 15 barn bodd hjemme hos beredskapsmamma Lene de Flon og familien på Grepperud i Aurskog-Høland. Det er stor pågang i beredskapshjemmet. Forrige barn har akkurat reist videre, men den neste er allerede på vei.

– De fleste er utrygge barn. De er i krise, og mange er tomme i blikket. De kan være passive og redde for høye lyder. De vil ikke være til bry og prøver å gjøre det beste for oss. Slik skal det ikke være når et barn er fire-fem år, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Antallet barn som brått må omplasseres, har økt kraftig

ØKNING: Antall barn som brått må omplasseres har økt kraftig. I 2008 ble 945 barn akuttplassert. I fjor var antallet oppe i 1 603. Mange av dem er blitt mishandlet hjemme.

Politiet blir spurt om å ha barn hjemme

I NRKs serie om vold mot barn har vi tidligere fortalt at etterforskerne i politiet avdekker langt flere voldssaker mot barn nå enn før.

I 2006 ble det anmeldt 81 tilfeller av vold mot barn i Norge, mens det i fjor ble anmeldt 1 791 saker. Kripos-etterforsker Kåre Svang har sagt til NRK at han har sluttet å bli overrasket over hva noen utsetter barna sine for.

Kripos er derimot overrasket over kommunene, fordi mange av dem ikke er godt nok rustet til å ta vare på alle de voldsutsatte barna videre. Mangelen på foster- og beredskapshjem er så stor at til og med politietterforskere blir spurt om å ta imot barn som må akuttplasseres:

– Jeg har blitt spurt direkte om jeg kan ta med meg barn hjem, sier politioverbetjent Tone Davik i Kripos.

– Da sier du nei?

– Jeg kan ikke si noe annet.

Regjeringen: – Rydd opp

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) mener kommunene og barnevernet må rydde opp:

Solveig Horne

– RYDD OPP: Det er beskjeden fra statsråd Solveig Horne (Frp).

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Dette er en uholdbar situasjon. Vi har styrket barnevernet slik at det er mulig å kjøpe flere fosterhjemsplasser, slik at barn ikke skal måtte stå i kø . Dessuten har kommunene fått klar beskjed om å se om det er mulig å plassere barna, der situasjonen er akutt, i nær familie eller nettverk, sier Horne til NRK.

– Men hvem sitt ansvar er det egentlig å sørge for at det er nok beredskaps- og fosterhjem i Norge?

– Det er staten som har ansvaret, men samtidig har også kommunene et ansvar for å se i familie og nettverk. Men jeg må påse at også små kommuner klarer dette. Det er en situasjon som jeg følger tett. Nå som det avdekkes flere voldsutsatte barn, må barnevernet være i stand til å ta vare på disse barna.

Bufdir: – Vanskelig situasjon

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) vedgår at situasjonen er krevende og vanskelig. De ikke klarer å skaffe nok foster- og beredskapshjem.

– Vi må se på flere tiltak for å øke rekrutteringen. Vi bør bli flinkere til å rekruttere enda mer i slekt og nettverk for barna, sier direktør Mari Trommald i Bufdir.

Forebygging er også noe Trommald mener de bør bli bedre til:

– Det er helt klart at man noen ganger ikke har vært flinke nok til å oppdage disse barna tidlig nok, og dermed mister muligheten for å gjøre andre andre tiltak for å forbygge at de blir akuttplassert, sier hun.

Det er ofte de yngste barna som blir akuttplassert, og at flere av disse har blitt utsatt for betydelig omsorgssvikt og vold.

– Barn som kommer i akuttsituasjoner må få et trygt sted å bo. Bufetats regioner har ansvar for å finne et beredskapshjem som kan ta ansvar for barna når de kommer i disse vanskelige situasjonene. Men det er vanskelig å rekruttere familier som vil påta seg en slik oppgave, spesielt for de litt eldre barna, sier Trommald.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lene de Flon

FORSKJELL: Lene de Flon syns det er godt å gjøre en forskjell. – Jeg blir glad i barna som kommer hit og føler at de blir til mine - det eneste som skiller dem fra mine egne barn, er at de ikke har vært i magen min.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Godt å gjøre en forskjell

Hos familien de Flon i Aurskog-Høland står et barnerom alltid klart, så lange det ikke bor noen der - noe det ofte gjør.

– Tar ikke lang tid før telefonen ringer. Jeg må være klar til å ta imot barn som skal akuttplasseres i løpet av få timer, sier Lene de Flon.

– Det er godt å gjøre en forskjell. Jeg blir glad i barna som kommer hit. Noen barn er forferdelig å gi fra seg, men vi kan ikke ha alle, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger