Stoltenberg om den vanskelige telefonsamtalen med Zelenskyj

– Det jeg husker best fra i år er Russlands angrep mot Ukraina. At jeg ble ringt opp og fortalt at nå er angrepet i gang.

Nato-sjef Jens Stoltenberg ser tilbake på året som har gått.

En dato peker seg ut. Da det de hadde fryktet, men ventet på, faktisk skjer. Det er natt til torsdag 24. februar.

– Jeg ble ringt opp av min stabssjef tidlig på morgenen. Han sa at nå er det i gang. Jeg visste veldig godt hva det betød.

Da Stoltenberg gikk og la seg kvelden i forveien, visste han at invasjonen ville komme i løpet av noen få timer.

– I stedet for å sitte oppe og vente på at de faktisk marsjerte inn i Ukraina, prøvde jeg å sove litt. Det var en rar natt.

Grytidlig dro han til Nato-kontoret.

– Der var alle allerede i gang, fordi dette var ingen overraskelse. Det var en invasjon vi hadde forutsett i uker og måneder på forhånd.

Foran et alvorstynget pressekorps fastslo Stoltenberg at freden på det europeiske kontinentet var knust:

Den vanskelige samtalen

Det var spesielt én telefonsamtale som ventet etter at invasjonen var et faktum. Samtalen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

– Det var meningen at vi skulle snakkes noen timer etter invasjonen, men det fikk ikke han til. Han var nede i bunkeren, forteller Stoltenberg.

Han kjente Zelenskyj. De to lederne hadde jobbet mye sammen og truffet hverandre flere ganger, i Kyiv og i Brussel.

Nå befant Zelenskyj seg midt i en krigssituasjon. Det var angrep mot landet han ledet, og livet hans sto i fare. Spesialsoldater fra Russland skal ha prøvd å ta seg inn i presidentpalasset og få tak i ham.

– Det er litt uvirkelig å sitte trygt i et kontor i Brussel og snakke med en som er i livsfare i Kyiv.

Da de fikk snakket sammen, dagen etter invasjonen startet, ba Zelenskyj om støtte fra Nato. Det sa Stoltenberg ja til.

Men presidenten ba også om en flyforbudssone. At Nato skulle gå inn med sine fly og sperre luftrommet over Ukraina.

– Det er noe Nato kan gjøre, men det sa jeg nei til, forteller Stoltenberg.

Nato kunne ikke risikere en fullskala krig med Russland i Europa.

– Det er forferdelig det vi ser i Ukraina. Død, ødeleggelse, lidelse. Men en full krig i Europa vil være så uendelig mye verre for så uendelig mange flere mennesker. Så vi har valgt å støtte dem med våpen, trening, men ikke bli en del av krigen.

Dette måtte Stoltenberg fortelle Zelenskyj på telefonen.

– Det er følelsesmessig vanskelig når en mann i den situasjonen, som jeg har enorm respekt for, ber om noe vi kan gi. Nemlig å stenge luftrommet over Ukraina, holde russiske fly og raketter ute. Også sier jeg: Det gjør vi ikke.

Ikke snakket med Putin

«En målbevisst person som vet hva han vil.» Slik beskriver Jens Stoltenberg den russiske lederen Vladimir Putin.

De to møttes for første gang i 2000, da Putin var nyvalgt president i Russland og Stoltenberg var nyvalgt statsminister.

– På begynnelsen av 2000-tallet så håpet og trodde vi alle sammen på et fredelig, bedre samarbeid med Russland.

Forholdet forverret seg litt etter litt. Stoltenberg nevner Russlands krig i Tsjetsjenia, angrep mot Georgia, støtte til Assad-regimet i Syria og de første angrepene mot Ukraina i 2014.

– I år har jeg ikke hatt noe direkte kontakt med ham, sier Nato-sjefen.

– Det har ikke noen hensikt før man har noe meningsfylt å snakke om, og noe som faktisk kan gi resultater. Slik situasjonen nå er, med kamper og brutal krigføring, så må vi se mer vilje fra Russlands side før det er noen reelle muligheter til forhandlinger.

Drømmejobben som glapp

At en slik krise i Europa skulle skje på hans vakt som generalsekretær i Nato, hadde ikke Stoltenberg forutsett.

– Da jeg sa ja til jobben i januar 2014, så hadde ikke jeg sett for meg at det skulle bli en fullskala krig i Europa mens jeg hadde det ansvaret.

For et år sa han nei til å fortsette en ny periode i stillingen.

4. februar, bare uker før Russlands invasjon av Ukraina, ble han utnevnt til ny sentralbanksjef hjemme i Norge. En stilling han tidligere hadde beskrevet som en drømmejobb.

Så brøt krigen ut. Det ble enda viktigere for Nato å fremstå som en samlet og sterk forsvarsallianse. Stoltenberg fikk oppfordringer om å fortsette. Og han snudde.

24. mars trakk han seg fra stillingen som sjef for Norges Bank, for å fortsette i Nato.

Ifølge ham selv var dette det viktigste han kunne gjøre i sitt liv.

– Det er med meg hele tiden

Året 2022 har for Nato-sjefen blitt preget av krigens alvor. Han sier at det ikke går utover nattesøvnen, men det er et stort ansvar som hviler på hans skuldre.

– Det er med meg hele tiden. Det er med meg gjennom hele dagen, når jeg legger meg og når jeg våkner.

– Nyhetene fylles av mye negativt i dette året. Hva vil du trekke frem av håp?

– Jeg er grunnleggende et håpefullt menneske. Jeg er grunnleggende en optimist. Verden har over år gått fremover, sier Stoltenberg.

– Vi har i Europa opplevd en brutal krig. Men jeg har også håp knyttet til at demokrati, frihet er en veldig sterk kraft. Jeg tror på demokratiets motstandskraft mot det autoritære vi ser president Putin representerer. Også har jeg tro på at så lenge Nord-Amerika og Europa står sammen, så er vi så sterke at vi skal hindre krig i våre land.

Se NRKs intervju med Nato-sjef Jens Stoltenberg i Årsrevyen: