Blir 22. juli kongens 9. april?

– Nå er nesten alle ord brukt opp, sa en rørt kong Harald da han åpnet den nasjonale minnemarkeringen for terroren i Norge 22. juli i fjor.

– Mine tanker har vært spesielt hos dere som var direkte berørt av terroren, og dere som har mistet noen dere var glade i. Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere.

Når kong Harald fyller 75 år 21. februar, har kongehuset i følge eksperter en sterk posisjon i Norge. Ikke minst på grunn av en konge som har vært en del av sitt folk i både gode og dårlige tider.

Les: Kong Harald fyller 70 år

– Nasjonalt traume

– Terroren 22. juli har blitt et nasjonalt traume, og kan for kong Harald sin del på noen områder kanskje sammenlignes med situasjonen som oppsto da nazi-Tyskland invaderte Norge 9. april 1940.

Det sier Trond Norén Isaksen, historiker og forfatter av flere bøker om det norske kongehuset. Han tror kong Haralds opptreden etter terroren 22. juli i fjor vil fremstå som en viktig og definerende hendelse fra hans tid som monark, på samme måte som 9. april ble for hans farfar, kong Haakon.

Mye av kongehusets popularitet kan spores tilbake til 2. verdenskrig og kong Haakon og kronprins Haralds opptreden, gjennom invasjonen og den senere motstandskampen mot Hitler.

Tyskerne krevde den gangen at kong Haakon måtte godkjenne Vidkun Quisling som ny statsminister. Dette nektet kongen å godta. Han gjorde det klart for sin egen regjering at han ville abdisere dersom Quisling ble ny regjeringssjef.

Hitlers mann forklarte kongen at han pådro seg et enormt ansvar ved å si nei til Quisling, og at det ville føre til mer blod dersom de fortsatte å stå imot.

Kongen og regjeringen valgte likevel å stå på sitt. De fulgte kongens motto, «Alt for Norge», og ble gjennom hele krigen et symbol på motstanden mot Hitler og Quisling.

Se video fra aprildagene i 1940:

Samlende symbol

Begge hendelsene ble nasjonale kriser der kongen sto frem med en sorg og styrke som ble et samlende symbol for nasjonen.

– Spesielt under talen på minnemarkeringen sto kong Harald frem som en representant for vår felles sorg. Han ble en av oss, men han ble også en trygghet i det følelsesmessige kaoset som oppsto etter terroren, sier Isaksen.

Les: Kongen hylles for gripende minnetale

Populær konge

Kong Harald har vokst inn i rollen som en populær og samlende monark etter at han tok over tronen etter at en annen populær konge, kong Olav V, som døde i 1991.

Isaksen tror kong Harald i mye større grad enn sine forgjengere har vært avhengig av å være tilstede når ting skjer i samfunnet, og av å vise følelser offentlig for å skape seg en egen posisjon som konge.

– Den største årsaken til kongens popularitet er nok først og fremst tuftet på hans daglige virke gjennom over 20 år som regent. Kongens personlige egenskaper har vært helt avgjørende for den sterke posisjonen han og resten av kongefamilien har i Norge, sier han, og peker på at Kong Harald er en person som er lett å like, og som fremstår som jordnær og humoristisk, mener Isaksen.

– Han har den rette blandingen av å være en opphøyd monark og av å være en av folket. Det er viktig for det norske folk.

Les: Stor oppslutning om kongefamilien