Starter matmerke for god dyrevelferd

Dyrevernalliansen starter dyrevernmerke med millionstøtte fra Rema 1000. Organisasjonen vil gjøre det enklere for forbrukeren å velge dyrevennlige produkter. Bondeorganisasjonene er skeptiske.

Ku og kalv sammen

KU OG KALV SAMMEN: Dyrevernmerket krever at ku og kalv får være sammen i minst seks uker. På Grøndalen gård i Akershus får de være sammen i to måneder.

Foto: Martin Roalsø / NRK

– Minimumskravene til dyrevelferd i norsk regelverk er på ingen måte gode nok for dyra, og derfor er det behov for en forbedring, sier Live Kleveland, jurist i Dyrevernalliansen.

I over ett år har de jobbet med det nye Dyrevernmerket. Bøndene som vil bruke merket må tilfredsstille en rekke strenge kriterier. Ordningen er finansiert av Rema 1000.

Ku og kalv sammen

På Grøndalen gård, er jordet fullt av melkekyr. Sammen med dem går tre nyfødte kalver. Et av kravene gården må tilfredsstille for å kunne sette det nye Dyrevernmerket på sin ferskost, Nýr, er nettopp dette: At ku og kalv får være sammen i minst seks uker.

Hans Arild Grøndahl med nyfødt kalv

GRØNDALEN GÅRD: Bonde Hans Arild Grøndahl lar ku og kalv gå sammen.

Foto: Martin Roalsø / NRK

– Jeg lot ku og kalv bli adskilt med en gang den var nyfødt, helt frem til 1999. Da tok jeg et valg om å endre driften, forteller bonde Hans Arild Grøndahl.

Han bestemte seg for å la ku og nyfødt kalv være sammen to måneder, før de blir adskilt.

– Du ser det i øya til kua. Du ser det på kroppsspråket. Hun fotfølger kalven, og skjønner hun har født. Det er fantastisk, sier han.

Strenge kriterier

Kravet om at ku og kalv får gå sammen så lenge, er ett av flere strenge kriterier som storfeprodusentene må tilfredsstille. Dyrevernalliansen har, sammen med egne veterinærer og sivilagronomer, laget kriterier for storfe og kyllingproduksjon. Underveis har de fått råd fra bøndene som nå er tatt inn i ordningen, og forskere.

Live Kleveland, jurist i Dyrevernalliansen

DYREVERNALLIANSEN: Live Kleveland er jurist i Dyrevernalliansen, og mener norsk landbruk i dag har mye å gå på når det kommer til dyrevelferd.

Foto: Martin Roalsø / NRK

– Dyrevernmerket garanterer at dyret har hatt en sunnere kropp, mer aktivitet og rett og slett et liv som er verdt å leve. Det er sikkert noen som kommer til å være kritiske til dette, fordi det vil være vanskelig å oppfylle kriteriene. Da oppfordrer vi dem til å ta kontakt, så kan vi snakke om det, sier Kleveland.

Foreløpig er det to produkter som har fått merkingen: Hovelsrud gård i Hedmark, som produserer kylling. Og Grøndalen gård, som produserer ferskosten Nýr.

I tillegg forteller Dyrevernalliansen at de har inngått en intensjonsavtale med Stange kylling.

Matvaregigant betaler

Dyrevernmerket

DYREVERNMERKET: Slik ser det nye merket ut.

Rema 1000 har finansiert oppstarten av merket med 5,5 millioner kroner, og har forpliktet seg til å investere ytterligere tre millioner. Også de to andre matvarekjedene Coop og Norgesgruppen har fått tilbud om å være med å finansiere ordningen, men foreløpig er det kun Rema som har takket ja.

– Kan du garantere at de ikke har hatt noe å si for kriteriene dere har utformet?

– Ja, det kan jeg garantere. Det er også fastslått i de avtalene vi har inngått med Rema, og som Rema har undertegnet, sier Live Kleveland.

I kontrakten står det: «REMA 1000 har ingen beslutningsrett over Dyrevernmerket, som er heleid av Dyrevernalliansen. Dyrevernmerket skal være åpent for bruk av alle dagligvarekjeder og relevante produsenter. (...)»

– Dyrevelferd er viktig for REMA 1000 og for mange av kundene våre. Vi har samarbeidet med Dyrevernalliansen siden 2015 og vårt bidrag til utviklingen av et merke for bedre dyrevelferd er en naturlig forlengelse av et godt samarbeid gjennom flere år, skriver Mette Fossum, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i REMA 1000 i en e-post.

Kostnad for bøndene

Marianne Olssøn ved Hovelsrud gård

KYLLINGPRODUSENT: Marianne Olssøn ved Hovelsrud gård betaler gjerne for merket.

Bøndene som ønsker å være med, må betale 10.000 kroner i året, pluss en halv promille av omsetningen. De må også betale for at et sertifiseringsselskap skal kontrollere at de etterlever kravene.

Kontrollene skal skje uanmeldt minst en gang i året.

– Merket vil jo gi en garanti for hvordan dyret har levd, og det håper jeg jo vi får igjen i salgsprisen, forteller den andre bonden som nå har fått merket på sin kylling, Marianne Olssøn ved Hovelsrud gård.

Bondelaget: – Et smalt merke er ikke løsningen

Staten leverer sitt tilbud i jordbruksoppgjøret.

NORGES BONDELAG: Leder Lars Petter Bartnes mener at et merke ikke er veien å gå for å bedre dyrevelferden.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Norges Bondelag understreker at de er opptatt av god dyrevelferd og at de kontinuerlig jobber for å forbedre den, men mener at en merkeordning alene ikke er veien å gå:

– Det er ikke en merkeordning som virkelig vil løfte dyrevelferden. Til det er den for smal og innebærer store kostnader for bøndene. Vi er opptatt av bedre dyrevelferd for alle dyr, og har stor tro på dyrevelferdsprogrammer, som det allerede finnes for kylling og kalkun. Det innebærer veterinærbesøk med rådgivning og avvikshåndtering. Det er ikke sånn at forbrukeren først og fremst vil kjøpe enkeltprodukter, de vil heller kreve god dyrevelferd for hele bransjen, sier Lars Petter Bartnes, leder for Norges Bondelag.

Småbrukarlaget: – Forskjellige merker er forvirrende

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG: Leder Merete Furuberg mener det er nok merker i markedet.

Foto: Johan B. Sættem / NRK

Lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som er involvert i arbeidet med en annen merkeordning, forteller at de er engasjert i dyrevelferd, men mener merket kommer i et allerede mettet marked.

– Å skulle ha enda et merke til, når det pågår et arbeid med å bygge inn dyrevelferd som krav inn i allerede eksisterende merker, er det siste vi støtter, sier leder Merete Furuberg.

Torunn Knævelsrud

MATTILSYNET: Torunn Knævelsrud, leder for seksjon for dyrevelferd mener kriteriene sannsynligvis vil gi bedre dyrevelferd.

Foto: Mattilsynet

Torunn Knævelsrud er sjef i seksjon for dyrevelferd i Mattilsynet. Hun har gått gjennom kriteriene for merket.

– Uten å gå inn på hvert enkelt kriterium, vil jeg si at det for meg ser ut til at kriteriene vil gi bedre dyrevelferd. Da forutsetter vi at også grunnkravene til drift som er forskriftsfestet, er oppfylt.

Knævelsrud er spent på hvorvidt det er mulig for bøndene å drifte dette og samtidig tjene penger på det.

– Vi prøver jevnlig å trekke regelverket i en retning som gir bedre dyrevelferd. Dette merket trekker det lenger enn det vi klarer å få gjennomslag for i departementet. Hvis noen er villige til å betale for denne ekstra gevinsten, er det flott, sier Knævelsrud.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger