Hopp til innhold

Stadig flere tar privatisteksamen: – Anbefaler å stramme inn ordningen

Tallet på elever som tar privatisteksamen øker. Utdanningsdirektoratet anbefaler å stramme inn ordningen for forbedringsprivatistene.

en elev tar eksamen

Stadig flere tar privatisteksamener for å komme inn på studiet de ønsker.

Foto: Dominique Faget / AFP

De siste ti årene var 2013 og 2014 toppår for antallet privatisteksamener som tas i Norge. For å motvirke gikk prisen opp, og i 2015 var fallet markant.

Nå stiger antallet privatister igjen, viser tall NRK har fått fra Utdanningsdirektoratet.

I går kom en ny vurdering av eksamensorganiseringen fra en ekstern gruppe ved Utdanningsdirektoratet, som støtter det opprinnelige formålet med ordningen for førstegangsprivatister.

– Samtidig er eksamensgruppa kritisk til at ordningen i utstrakt grad brukes som forbedringsprøve i allerede fullførte fag, og til at elever tar flere eksamener og fag som gir høyere gjennomsnittsverdi på vitnemålet, skriver gruppen i sin rapport.

De anbefaler å stramme inn dagens privatistordning for dem som vil forbedre karakterer, ved blant annet å redusere de kaller «urimelige muligheter og rettigheter» i ordningen.

Gruppen ønsker også tydeligere skille mellom eleveksamen og privatisteksamen.

Antall påmeldinger til privatisteksamen, vårsemestre:

2009

24.424

2010

29.411

2011

33.653

2012

38.150

2013

41.307

2014

40.690

2015

35.973

2016

36.887

2017

36.752

2018

36.440

2019

37.512

Ekspander/minimer faktaboks

Studiedekan ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), Elin Olaug Rosvold, bekrefter at mange medisinstudenter tar opp fag for å komme inn hos dem.

– Samfunnsøkonomisk er det ikke heldig. Men vi ønsker å ha et mangfold på studiet vårt, og da er det en fordel at man kan komme inn på litt andre grunnlag enn bare den høyeste karakteren.

– Tar ikke eksamen alvorlig

Kjell G. Salvanes

NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes.

Foto: Hallvard Lyssand / Hallvard Lyssand

Kjell Gunnar Salvanes, professor ved NHH, mener at en privatisteksamen både er dyrt for elevene men også innebærer kostnader for samfunnet.

– Det er greit for den enkelte at man får følge drømmen sin, men det er et problem at en større andel av kullene bruker flere år på å gjøre ting de egentlig skulle gjort i løpet av de tre årene på skolen.

Salvanes synes ikke det er bra at samfunnet bruker mye ressurser på dette.

– Folk bruker årevis på dette. Eksamenen blir bare en tentativ dato, som man ikke tar veldig alvorlig. Man burde legge restriksjoner på hvor mange ganger man kan ta en eksamen om igjen, da blir det alvor.

Tok opp over tjue eksamener

Arslan Ahmed har tatt opp rundt tjue eksamener – «de fleste som går an» – de to siste årene. Nå har han endelig kommet inn på medisinstudiet ved UiO.

Arslan Ahmed skal begynne å studere medisin.

Arslan Ahmed har endelig blitt medisinstudent, etter å ha tatt opp rundt tjue eksamener på to år.

Foto: NRK

Ahmed tok først og fremst opp fag han ikke hadde fra før, som kreves for å komme inn på medisin.

– Så måtte jeg ta opp resten også, i og med at studiet så å si krever sekser i alle fag.

I tillegg til eksamener, fikk Arslan også undervisning som privatist.

– Der jeg gikk på skole kostet det bortimot rundt 12-13.000 kroner per fag, tror jeg, så det koster en del. Men det er en investering, så jeg vil si at det er verdt det.

– Fungerer

I 2013 ble prisen for privatisteksamen satt opp, nettopp for å snu trenden med økt tall på privatister og lavt oppmøte på eksamen.

Tom Erlend Skaug

Statssekretær Tom Erlend Skaug mener det er bra at man har flere måter elever kan dokumentere kompetansen sin på.

Foto: Astrid Waller

Det koster i dag 1.114 kroner å ta en eksamen som privatist i et fag du ikke har karakter i, eller ikke har bestått fra før. For å ta opp en eksamen på nytt, må man betale 2.231 kroner.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Tom Erlend Skaug, sier til NRK at det er bra at det finnes flere måte for elever å dokumentere kunnskapen sin på. Han mener ordningen fungerer slik den er tenkt, tross økningen de siste årene.

– Ja, den fungerer fordi den gjør det mulig å dokumentere kompetanse i nye fag, fag man har strøket i, eller fag man ønsker å forbedre karakteren i, sier Skaug.

– Nivået er fortsatt lavere enn det var før, så vi har ingen planer om å innføre nye tiltak umiddelbart.

AKTUELT NÅ