Stadig oftere virker ikke sprøytemiddelet i åkeren

Skadedyr og sopp på stadig flere grønnsaker og bær er resistente mot sprøytemiddel. Forskere frykter at det vil føre til at bøndene sprøyter mer og oftere.

Jordbærbonde Per Fredrik Saxebøl

FINNER RÅTNE BÆR: Jordbærbonde Per Fredrik Saxebøl har merket at sprøytemidlene ikke virker like godt lengre. Nå tester han alternative metoder.

Foto: Ida De Rosa/NRK

– Jeg har merket at sprøytemidlene ikke fungerer godt i det hele tatt. Det hadde så klart vært en fordel dersom de virket, sier jordbærbonde fra Ås, Per Fredrik Saxebøl.

Han bøyer seg ned, roter litt rundt blant jordbærbladene i åkeren. Det går ikke lang tid før han finner et grått bær.

Et jordbær angrepet av soppen gråskimmel

RÅTTENT: Et jordbær som er angrepet av soppen gråskimmel. Soppen er resistent mot flere typer sprøytemiddel.

Foto: IDA DE ROSA/NRK

Slår resistens-alarm

Nå slår forskerne alarm: Svært mange ugress-, skadedyr- og sopptyper som er vanlige i norske åkre har utviklet resistens mot kjemikaliene som skal ta knekken på dem, og problemet har økt de siste årene.

Det truer blant annet poteter, korn, agurk, salat, gresskar, jordbær og bringebær, viser en ny rapport fra Norsk institutt for bioforsking (NIBIO). Årsaken er som regel ensidig og langvarig bruk av sprøytemidler.

Forsker ved NIBIO Ragnhild Nærstad

OVERRASKET: Forsker Ragnhild Nærstad ved NIBIO, her med potetprøver.

Foto: IDA DE ROSA/NRK

– Vi ble overrasket over at resistens er så utbredt som det er, sier en av forskerne bak rapporten, Ragnhild Nærstad.

Mugne og grå

Norske jordbær er nå blitt multiresistente mot flere sprøytemidler, viser rapporten.

Da NIBIO undersøkte 49 prøver med gråskimmel, en utbredt sopptype på jordbær, fant de at 90 prosent hadde redusert følsomhet mot det mye brukte sprøytemiddelet Teldor. 46 prosent var i tillegg resistent mot sprøytemiddelet Comet.

Resistensen kan føre til at bønder sprøyter ekstra mye og flere ganger, frykter forskerne.

Sprøyter mer

– De kommer fort inn i en vond sirkel. Når sprøytemidlene får dårligere virkning, øker det behovet for en ekstra behandling. Det gir igjen økt fa for resistens og økt risiko for sprøtemiddelrester på grønnsaker og bær, i tillegg til mer skade på helse og miljø, sier forskningssjef Ingeborg Klingen.

– Unødvendig sprøyting gir større risiko for at man vil finne sporrester på bærene, sier Nærstad.

Vanskelig å bli kvitt

I de fleste tilfellene hadde resistensutviklingen kommet langt, slår forskerne fast. Det gjør det svært vanskelig eller umulig å bli kvitt den. I flere tilfeller hadde den spredd seg til flere områder på få år.

Jordbærprodusent Saxebøl får ikke gjort stort.

– Det eneste jeg kan gjør er å dyrke slik at jordbærene får mest mulig luft. Å sprøyte på mer med noe som ikke fungerer nytter jo ikke.

– Hvorfor driver du ikke økologisk?

– Jeg prøver å begrense sprøytemiddelbruken. Men å drive økologisk er dyrt og det er vanskelig å få folk til å betale det det koster, sier han.

SISTE NYTT

Siste meldinger