Hopp til innhold

Har hatt «kniven på strupen» i flere år

Til tross for at pelsdyrnæringen har fått flere ultimatumer de siste årene, er forholdene stort sett uendret på norske farmer, mener dyrevernerne.

Skadet mink på norsk pelsdyrfarm

Dyrevernsaktivister har igjen dokumentert vanskjøtsel på norske pelsdyrfarmer.

Foto: Dyrebeskyttelsen og Nettverk for dyrs frihet

I år er det ti år siden stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd ble presentert.

Der ble det redegjort for en rekke nye krav som skulle bedre velferden til pelsdyr, og kravene skulle være iverksatt innen ti år.

Les: – Et hån mot dyrenes behov
Les:
Pelsdyrbonde politianmeldt

Meldingen etterlyste blant annet redusert bruk av tvangsmidler, alternative avlivingsmetoder, større areal og innredning som «stimulerer til utforskning og aktivitet».

«Dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet,» het det i meldingen, som ble enstemmig vedtatt året etter.

Siden den gang har mange tatt til orde for å avvikle hele næringen.

«Kniven på strupen»

Lars Peder Brekk

Daværende landbruksminister Lars Peder Brekk krevde umiddelbar opprydning.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

I 2009 sa daværende landbruksminister Lars Peder Brekk at næringen hadde «kniven på strupen» etter en rekke oppslag i media som viste lidende dyr på norske pelsdyrfarmer.

Kravet var umiddelbar opprydding, men året etter, høsten 2010, dokumenterte NRK at pelsdyrnæringen hadde gjort lite eller ingenting for å bedre forholdene.

Videoopptak NRK fikk tilgang til viste groteske tilstander. På flere gårder var det døde og levende dyr om hverandre i samme bur, mange hadde bittskader, og i ett bur spiste revevalpene på en død rev.

Oppslagene førte blant annet til et fakkeltog mot pels i Oslo, og nye krav om opprydding.

Jaktet på verstingene

Brekk innrømmet at pelsdyrnæringen ikke hadde ryddet opp slik de hadde lovet for ett år siden, og reagerte med å vurdere å trekke tilbake den økonomiske støtten næringen får.

– Dette er bare trist og ikke særlig bra å se at dyr lider på dette viset. Det er ikke akseptabelt at vi har en slik situasjon, sa Brekk.

Brekk varslet at verstingene skulle tas, og Arbeiderpartiet truet med et umiddelbart forbud mot pelsdyroppdrett.

Lars Peder Brekk skrev i et brev til Norges Pelsdyralslag i november 2010 at han forventet at næringen hadde på plass de varslede nyordningene innen 31. desember 2011.

Fikk fortsette

I april i fjor gikk Arbeiderpartiet inn for å avvikle pelsdyrnæringen. Av 295 delegater på Arbeiderpartiets landsmøte, gikk 170 inn for styrt avvikling av næringen.

Mindretallet på 125 gikk inn for at oppdretterne skulle få fortsette under streng overvåking.

SV og Venstre har også ønsket å legge ned næringen, og Senterpartiet har blitt stående igjen som den eneste klare forsvareren av støtten til pelsdyrnæringen.

I november i fjor ble det kjent at landbruksmeldingen ikke ville gå inn for å avvikle pelsdyrnæringen i Norge. Senterpartiet støtter næringen, mens både Ap og SV har vedtak om at pelsdyroppdrett skal avvikles.

– Situasjonen er den samme

Per Arne Tøllefsen

Per Arne Tøllefsen har vært med på å dokumentere forholdene på norske pelsdyrfarmer.

Foto: Anders Brekke / NRK

Til tross for alle disse advarslene har Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet nå lagt frem nye bilder og videomateriale som viser vanskjøtsel av pelsdyr.

– Det vi ser i år, er at i motsetning til det myndighetene og Mattilsynet sier, så er situasjonen den samme for dyrene. Vi ser de samme typene skader som vi har sett tidligere, og vi ser også at dyrene sitter i de samme nakne nettingburene. Forholdene er stort sett uendret, sier dyrevernsaktivist Per Arne Tøllefsen.

I fjor la Landbruks- og matdepartementet ut en ny forskrift med strengere krav til pelsdyrhold. Der strammet departementet inn kravene for sertifisering, tilsyn, journalføring og plass i burene.

De skjerpede kravene skulle innebære en obligatorisk sertifiseringsordning, strengere selvjustis i næringa, flere uanmeldte tilsyn og sterkere virkemiddelbruk fra Mattilsynet.

Sistnevnte fikk blant annet muligheten til å forby dyrehold, et virkemiddel de ennå ikke har brukt med utgangspunkt i pelsdyrhold.

Senest i juli i år ble det gjennomført et uanmeldt tilsynsbesøk ved en pelsfarm i Sandnes i Rogaland, der Mattilsynet gjorde 25 funn av døde og alvorlig skadde dyr.

– Loven følger ikke opp

Nå har Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet dokumentert forholdene på pelsdyrfarmer over hele Norge, og avdekket omfattende skader på pelsdyr.

Dyreaktivistene Per Arne Tøllefsen og Odd Harald Eidsmo mener lovverket er utilstrekkelig.

– Man har lovregulert en type drift som går på tvers av dyras behov. De bøndene som driver med dette forholder seg til norske lover, og de har et tilsynsorgan som sier at det de driver med er greit. Det er noe fundamentalt feil i forutsetningene for denne bransjen. Enkeltbøndene gjør så godt de kan i mange tilfeller, og kan ikke oppnå resultater som går på tvers av de forutsetningene. Det skillet bør politikerne ta, sier Tøllefsen.

Lovverket sier at dyrene skal ha tilsyn to ganger om dagen, men setter ingen grenser for hvor mange dyr man kan ha.

– Når man har gårder med flere titalls tusen dyr, sier det seg selv at det ikke går an å ha det lovpålagte antall individuelle tilsyn. Det er bare økonomien som setter grenser for hvor mange dyr man kan ha, og det fører til at dyrene lider. Det finnes ingen lov som sier hvor mange ansatte man må ha per dyr. Selv om det er lovpålagt med individuelt tilsyn, er det ingenting i loven som følger opp det, sier Tøllefsen.

– Oppmerksomheten er større

Guri Wormdahl

Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag.

Foto: Anders Brekke / NRK

Samfunns- og myndighetskontakt Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag mener imidlertid at de har kontroll på gårdene som er med i organisasjonens sertifiseringsordning.

– Hver eneste dag går hver eneste pelsdyrbonde rundt i husene og undersøker to ganger i døgnet at dyrene har det bra. Det alle pelsdyrbønder i Norge vet, er at så fort de avdekker det, skal det dyret tas hånd om. Det er heldigvis sånn det fungerer i stor grad, sier hun.

Wormdahl mener det umulig å hindre at dyr blir syke eller skadde, men mener kombinasjonen av inspeksjoner og bøndenes egne innrapporteringer er tilstrekkelig til å fange opp det verste.

– Vår oppgave er å påse at våre dyr har det bra, og da betyr det at dyr som er syke eller skadet, skal tas hånd om. Det er helt udiskutabelt. Det er ikke rom for noe annet, sier hun.

Wormdahl mener kombinasjonen av hyppigere inspeksjoner og større oppmerksomhet er vesentlig.

– Det vi ser er at oppmerksomheten rundt dette er mye større enn den har vært. Ved flere kontroller og flere dyr vil man mest sannsynlig også oppdage flere tilfeller, sier hun.

AKTUELT NÅ