Solberg tok imot smittevernutstyr som knyttes til tvangsarbeid

Natt til 23. mars i år lander et fly med én million munnbind på Gardermoen. Utstyrsmangelen på sykehusene er stor. Det er frykt for at lagrene snart går tomme.

Bare noen timer etter landing inviterer Erna Solberg og Bent Høie til pressetreff på Helse Sørøsts lager utenfor Oslo.

På flere av eskene Solberg inspiserer kan man lese navnet på en fabrikk tydelig: Hubei Haixin.

I samarbeid med journalistnettverket OCCRP kan NRK nå fortelle hvordan denne fabrikken siden 2019 har deltatt i et omstridt arbeidsutvekslingsprogram for den muslimske uighur-minoriteten i Kina. Utvekslingen er i regi av kinesiske myndigheter.

Minst 130 uighur-arbeidere har ifølge den partikontrollerte avisen Hubei Daily blitt fraktet fra landsbyen Moyu i Xinjiang til Hubei Haixins fabrikk i det sentrale Kina.

Bare i Norge har 2 millioner munnbind og 2,3 millioner smittefrakker gått fra Hubei Haixin og ut til sykehus og kommuner, viser tall NRK har fått fra distributørene og sykehusenes innkjøpskontor, Sykehusinnkjøp.

– Du kan ikke si nei

Uighur-komiteen i Norge mener utvekslingsprogrammet bare er fordekt tvangsarbeid.

– I Øst-Turkestan (Xinjiang, red.anm) har du ikke noe valg. Kina er et autoritært land som bestemmer alt. Du kan ikke si nei, sier sekretær Adiljan Abdurihim i Uighurkomiteen til NRK.

Dersom uighurer nekter å reise til fabrikkene, kan det få alvorlige konsekvenser, sier Abdurihim.

– Å si nei betyr at de kan bli sendt til konsentrasjonsleir. Derfor har de ikke noe valg, de må reise dit for å redde familien eller seg selv.

En rapport fra den australske tenketanken ASPI fra mars i år hevder at 80.000 uighurer er sendt fra Xinjiang for å jobbe på Kinas fabrikker i perioden 2017-2019.

Rapporten peker på at arbeidsutvekslingsprogrammet har klare elementer av tvang, selv om kinesiske myndigheter hevder formålet er fattigdomsreduksjon og jobbtrening.

Kina har de siste årene strammet grepet kraftig i Xinjiang, hvor Uighur-befolkningen i dag lever under svært omfattende og høyteknologisk overvåking.

Om lag én million av de 11 millioner uighurer i Xinjiang sitter internert i det FN kaller omskoleringsleire.

– Sykehusinnkjøp måtte ha munnbind

Arbeidsdagen for uighurene på fabrikken starter med at arbeiderne heiser det kinesiske flagget og synger Kinas nasjonalsang, ifølge den statskontrollerte avisen Hubei Daily.

På ettermiddagen har arbeiderne undervisning i kinesisk språk.

To norske importører har solgt smittevernutstyr fra Hubei Haixin.

Selskapet Granberg har solgt en million munnbind til sykehusene.

Selskapet OneMed har solgt 700.000 munnbind og 2.3 millioner smittefrakker til sykehusene. Dessuten er 300.000 munnbind solgt til norske kommuner.

Fabrikken Hubei Haixin oppgir å ha totalt 950 ansatte.

Styreformann i Granberg, Ole M. Granberg, sier saken er til å gråte av:

– Sykehusinnkjøp måtte ha munnbind. Så ble det til at vi tok den ene containeren fra Hubei Haixin. Fabrikken signerte en Code of Conduct som blant annet garanterte at tvangsarbeid ikke ble brukt. Vi handlet i god tro, og det ble med den ene millionen. Men det har heldigvis ikke blitt mer fra den leverandøren.

– Det er til å gråte av. Er det noe jeg brenner for, så er det at arbeidere skal ha det fint, sier Granberg.

Lite smittevernutstyr

Statsminister Erna Solberg skriver i en epost til NRK at det har blitt gjort en ekstraordinær innsats i vår for å skaffe smittevernutstyr slik at norsk helsepersonell kunne gå på jobb.

– Det var lite smittvernsutstyr på det internasjonale markedet, stengte grenser og redusert flytrafikk, sier Erna Solberg til NRK.

– Det er mitt inntrykk at sykehusinnkjøp jobber grundig med etisk handel, og at de benytter seg av velkjente leverandører. Dersom det likevel viser seg at en av leverandørene benytter seg av tvangsarbeid, er det alvorlig og noe vi tar sterk avstand fra, fortsetter hun.

– Da Kinas utenriksminister besøkte Norge i august tok jeg opp forholdene for uigurene direkte med ham. Jeg ga jeg uttrykk for at vi på norsk side er bekymret for forholdene i Xinjiang. At et stort antall uigurer er internert i arbeidsleirer er forhold som er godt dokumentert. Vi har også tatt forholdene for uigurene opp i FN, sier Solberg.

Oppdaget uighurer

Importøren OneMed har derimot hatt et lengre samarbeid med fabrikken.

Allerede i fjor ble OneMeds inspektører i Kina klar over uighur-arbeidskraften.

– Vi fikk vite om dette da vi inspiserte fabrikken i september i fjor. Da tok vi umiddelbart kontakt med ledelsen ved fabrikken, og ba dem avslutte arbeidsforholdet til de 131 uighurene, sier administrerende direktør Jan Knoph i OneMed til NRK.

Onemed har ikke ønsket å gi NRK innsyn i inspektørenes rapport fra besøket, og viser til interne retningslinjer.

Ifølge Knoph var det en dialog med fabrikken om å sende uighurene hjem.

Men på grunn av pandemiutbruddet og nedstenging av Hubei-provinsen, mener Knoph det ikke var mulig for dem å forflytte seg internt i Kina. Dermed fortsatte de å jobbe på fabrikken i et helt år etter at Onemed først ble klar over forholdene, til september 2020.

OneMed fortsatte å kjøpe utstyr fra Hubei Haixin i hele perioden.

– Våre undersøkelser viste at arbeiderne hadde full lønn. De hadde gratis mat og gratis opphold på fabrikken. Vi så ingen tegn til noe som helst tvangsarbeid, og anså da at det var trygt å ha arbeiderne der. Men for å fjerne enhver tvil ba vi fabrikken om å avslutte arbeidsforholdet til dem, sier Knoph.

– Ikke mulig for en uighur å snakke fritt

Den amerikanske arbeidsrettsorganisasjonen Workers Rights Consortium mener slike inspeksjoner ikke kan avsløre eventuelt tvangsarbeid ved fabrikkene:

– Det er ikke mulig for en uighur å snakke fritt eller si sin ærlige mening uten frykt for represalier, sier forskningssjef Penelope Kyristis til NRK.

– At OneMed fortsatte å kjøpe fra fabrikken i ett år etter å ha oppdaget en tvungen arbeidsutveksling indikerer at OneMed ikke tok sine granskingsoppgaver alvorlig nok.

– Om det kommer frem informasjon om at vår håndtering av situasjonen var utilstrekkelig, eller annen informasjon i strid med våre funn, ønsker vi denne informasjonen slik at vi kan håndtere både denne og andre avvik bedre, svarer Knoph.

Fikk først vite i mai

Det er det offentlige helseforetaket Sykehusinnkjøp som har ansvaret for anskaffelsene til helsevesenet. Foretaket har en egen etikk-avdeling, og er medlem av initiativ for etisk handel.

Sykehusinnkjøp bekrefter at 100.000 munnbind produsert ved Hubei Haixin landet på Gardermoen 23. mars, samme dag som Erna Solberg og Bent Høie inviterte til pressetreff.

De sier de først ble varslet av OneMed om at det jobbet uighurer på fabrikken senere på våren.

– Vi ble gjort oppmerksom på det i mai gjennom undersøkelsen vi gjorde til alle som leverer på covid-19-avtalene vi har inngått, sier direktør i Sykehusinnkjøp, Kjetil M. Istad.

Istad sier pandemien har gjort at de ikke har kunnet følge de vanlige rutinene for anskaffelser. Det har blant annet ikke vært mulig å gjøre egne bedriftsbesøk.

– Når vi gjøres kjent med brudd på krav etisk handel, er vår tilnærming å jobbe med leverandører og fabrikken for å oppnå forbedringer. Dette er i tråd med Etisk Handel Norge sine råd om hvordan jobbe på dette området. I tilfeller hvor dette ikke fører frem, er det aktuelt å bryte kontrakten, sier Istad.

Istad sier Sykehusinnkjøp er fornøyd med måten Onemed har håndtert saken på.

– Jeg opplever at Onemed har gjort det som står i avtalen. De skal ha systemer der de er bekymret for at det foregår tvangsarbeid, har fått avklaringer på det på egen hånd, uten at vi trengte å gjøre noe med det.

Kinas ambassade: - Århundrets løgner

NRK har forelagt opplysningene i denne saken for den kinesiske ambassaden i Oslo.

Ingen ønsker å stille til intervju, men ambassaden avviser alle påstander om tvangsarbeid og arbeidsleire i Xinjiang. I en e-post skriver talsmann Yang Yiding:

«De såkalte «menneskerettighetsbruddene» i Xinjiang eller «forfølgelse av etniske minoriteter» er århundrets løgner funnet på av ekstreme anti-kinesiske krefter.»

«Xinjiangs økonomi og samfunn blomstrer og innbyggerne lever et trygt og lykkelig liv. Deres tilfredshet med den sosiale stabiliteten har økt kraftig. Alt dette er målbare resultater av Kinas arbeid med deradikalisering. Enkelte menneskers forsøk på å forstyrre utviklingen i Xinjiang, og provosere Kinas interne konflikter har allerede feilet. Det er kanskje derfor de hysterisk sprer og overdriver rykter og løgn som allerede har blitt avslørt.»