Slik havnet Telenor i klisteret i Usbekistan

En korrupt presidentdatter. Postkasseselskaper i skatteparadiser. Rasende stortingspolitikere, og en styreleder som måtte gå. Dette er historien om hvordan Telenor endte i hengemyra i Usbekistan.

Jon Fredrik Baksaas

Tidigere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor satt i Vimpelcom-styret da noen av de urettmessige utbetalingene skal ha funnet sted.

Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

Det hele begynte for 17 år siden, da Telenor ville ekspandere østover.

1. Telenor kjøper 25 prosent av Vimpelcom

I 1998 kjøpte Telenor seg inn i det russiske telecom-selskapet Vimpelcom. Telenor betalte 161 millioner dollar for 25 prosent av aksjene. I 2012 bladde selskapet opp ytterligere 2,1 milliarder kroner for å få større innflytelse i det som da var verdens femte største telecom- selskap.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) mener tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas opptrådte uklokt da han ikke informerte Stortinget fullt ut i Vimpelcom-saken.

I dag eier Telenor 33 prosent av aksjene og har 43 prosent av stemmene på generalforsamlingen.

I løpet av årenes løp har en rekke Telenor-topper sittet i Vimpelcoms styre. Spørsmålet mange nå stiller seg, er om de kan komme i styreansvar, dersom det er rettslig hold i korrupsjonsanklagene mot selskapet.

Tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har med unntak av perioden fra juli til november 2011 sittet i Vimpelcom styret siden 2010. Baksaas trakk seg fra styret i desember 2014

2. Vimpelcom kjøper to usbekiske mobilselskaper

Gulnara Karimova får applaus etter å ha presentert sin kleskolleksjon

Presidentdatter Gulnara Karimova får applaus etter å ha presentert sin kleskolleksjon

Foto: JASON LEE / Reuters

I 2006 kjøper Vimpelcom det usbekiske selskapet Buztel for 60 millioner dollar. Dette er et selskap nesten uten kunder og forsvinnende liten markedsandel.

Så blar Vimpelcom opp ytterligere 200 mill dollar for Unitel, som har en markedsandel på nær en tredel i Usbekistan.

Disse selskapene blir fusjonert sommeren 2006, og fortsetter virksomheten under Unitel-navnet.

Telenors daværende pressetalsmann uttalte Dag Melgaard ifølge Aftenposten at kjøpene hadde Telenors fulle støtte, og at forventningene til markedet i Usbekistan var store.

3. Postkasse på Gibraltar får overført 114,5 millioner dollar

Amerikanske rettsdokumenter viser at Vimpelcom og dets datterselskap Watertrail mistenkes for å ha overført til sammen 114,5 millioner amerikanske dollar til selskapet Takilant, fra januar 2006, til oktober 2011.

Takilant er et postboksselskap som er registrert i skatteparadiset Gibraltar. På papiret eies og kontrolleres det av den unge, ukjente kvinnen Gayane Avakyan.

Styrereferater i Vimpelcom skal vise at Buztel ble sett på som en døråpner inn til politiske beslutningstakere.

4. Pengene ender hos diktatorens datter

Men i 2012 avslører SVTs Uppdrag granskning at Takilant egentlig kontrolleres av Gulnara Karimova, som er datter av landets president og enehersker.

24-årige Gayane Avakyan, som på papiret eier Takilant, viser seg å være diktatordatterens høyre hånd.

I realiteten er det Karimova som bestemmer hvem som skal få telelisenser og styrer telekommarkedet i landet, ifølge programmet.

5. Alarmen går hos Telenor

Tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er i 2012 styremedlem i Vimpelcom.

Jo Lunder, tidligere Vimpelcom-sjef

Jo Lunder ble Vimpelcom-sjef etter å ha sittet i selskapets styre som representant for Telenor. Han trakk seg som konsernsjef i mai inneværende år.

Foto: Johannessen, Sara / NTB scanpix

Etter opplysningene i Uppdrag granskning kontakter Baksaas Vimpelcom-sjef Jo Lunder og ber om forsikringer om at alle vedtak som er gjennomført rundt kjøpet av mobillisenser i Usbekistan er gjort innenfor rammene av amerikansk antikorrupsjonslovgivning.

Som et resultat av henvendelsene fra Baksaas, iverksatte Vimpelcom en egen granskning.

I svenske medier settes søkelyset på svenske TeliaSoneras rolle i Usbekistan.

Baksaas går til daværende næringsminister Trond Giske med en redegjørelse, der meldingen skal være at Vimpelcom mener alt som er gjort har skjedd innenfor rammene av amerikansk antikorrupsjonslovgivning.

6. Internasjonal etterforskning

I desember 2012 skriver Dagens Næringsliv om at mannen som Vimpelcom har forhandlet med i Usbekistan er søkk vekk og ettersøkt for svindel.

DN skriver at Takilant Ltd på Gibraltar etterforskes av myndighetene i både Sverige og Sveits.

I mars 2013 meldte NRK at Vimpelcom varslet i sin årsrapport om faren for at Vimpelcom kunne bli etterforsket for korrupsjon i Usbekistan.

I mars 2014 offentliggjør Vimpelcom i en børsmelding at selskapet er under etterforskning av amerikansk og nederlandsk politi for mulige straffbare forhold i Usbekistan.

Samtidig ble det gjennomført razzia i Vimpelcoms hovedkvarter i Amsterdam og tatt beslag i dokumenter.

7. Klassekampen avslører at Telenor-topper godkjente betalingene

I november 2014 skriver Klassekampen, med utgangspunkt i svenske rettsdokumenter, at Gulnara Karimova har fått over en halv milliard kroner fra Telenor-eide Vimpelcom.

Seks Telenor-topper skal ha satt sitt godkjentstempel på betalingene, ifølge avisen.

8. Baksaas avhørt av Økokrim

I november 2014 blir det kjent at Jon Fredrik Baksaas har vært i avhør med Økokrim i mars samme år.

Telenor-sjef ble avhørt som vitne i korrupsjonssaken mot VimpelCom, og flere Telenor-topper har blitt avhørt av både norsk og nederlandsk Økokrim.

Næringsministeren, som eier 54 prosent av Telenor på vegne av staten, visste ingenting om at Telenor-sjefen hadde vært i avhør, noe lederen for næringskomiteen på Stortinget reagerer kraftig på.

Nå rettes søkelyset for alvor mot næringsministeren, som må forklare seg for Stortinget.

Martin Kolberg, som leder kontrollkomiteen på Stortinget, er ikke fornøyd, og sier til NRK at det kan gå mot høring.

Baksaas trekker seg som styremedlem i Vimpelcom i desember 2014.

9. Høring på Stortinget

Næringsministeren, styreleder Svein Aaser og Jon Fredrik Baksaas kalles inn til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i januar 2015.

Næringsminister Monica Mæland

Næringsminister Monica Mæland sparket styreleder Svein Aaser etter at det ble kjent at Telenor ikke hadde delt vesentlig informasjon med sin største eier.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

– Varsellampene gikk på i 2012, sier Baksaas i høringen. Han sier samtidig at han ikke var kjent med betalinger fra Vimpelcom til selskapet Takilant.

Næringsminister Monica Mæland har tillit til svarene hun har fått fra Telenor, mens Venstres Abid Raja sier til NRK at han tror at Telenor har hatt mer informasjon enn de gir inntrykk av.

APs Martin Kolberg sier på sin side at han tror at Telenors konsernsjef og styreleder har fortalt Stortinget alt de vet.

10. Baksaas går av, ny informasjon fra ny sjef, og styrelederen får sparken

I mai 2015 blir det kjent at Sigve Brekke blir ny toppsjef i Telenor, mens Jon Fredrik Baksaas går av.

4. oktober samme år kommer nyheten om at Telenor vil ut av Vimpelcom, men de har ingen kjøpere på hånden til aksjeposten, som i skrivende stund er verdt 17 mrd kroner.

Det er styreleder Svein Aaser som har bedt Brekke om å gjennomgå eierskapet i Vimpelcom. Konsekvensen er at eierposten settes på salgslista.

I kjølvannet av gjennomgangen går den nye Telenor-sjefen til næringsministeren med et hemmeligstemplet notat.

Resultatet er at næringsministeren sparker styreleder Svein Aaser.

Hun karakteriserer den nye informasjonen hun har fått som alvorlig, og at personer i Telenor har tilbakeholdt informasjon de burde ha gitt på et tidligere tidspunkt.

11. Baksaas innrømmer å ha visst mer

I et intervju med Dagens Næringsliv innrømmer tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas å ha visst mer enn han tidligere har gitt inntrykk av, og ser at han burde gått ut med informasjon tidligere.

Martin Kolberg

En rasende Martin Kolberg i Stortingets kontrollkomite nekter å ta i mot beklagelsen fra tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

– Jeg beklager, sier Baksaas til avisen, men avviser likevel at Telenor bevisst har feilinformert politikerne på Stortinget.

Informasjonen er stemplet hemmelig av utenlandske etterforskningsmyndigheter.

Leder Martin Kolberg i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite er i følge DN rasende:

– Jeg hører at Jon Fredrik Baksaas ber om unnskyldning, men jeg tar for min del ikke imot noen beklagelse. Dette får han bære selv, sier Martin Kolberg fra Arbeiderpartiet.

13. Varsler ny stortingshøring

3. november blir det kjent at Vimpelcom setter av 7,6 milliarder kroner til mulige utgifter i forbindelse med etterforskningen av selskapet.

Telenor mener utviklingen er svært alvorlig.

– Vi har vært bekymret i lengre tid når det gjelder etterforskningen av Vimpelcom. Den bekymringen er jo nå adskillig mer alvorlig etter at vi ser at selskapet har valgt å komme med en avsetning. Vi går ut fra at etterforskningen nå går mot en konklusjon, og at den er helt inne i en avsluttende fase, sier konsernsjef i Telenor Sigve Brekke til NRK.

En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité har 3. november bestemt at det blir ny høring i Vimpelcom-saken.

Det bekrefter komitéleder Martin Kolberg til NRK.

Han karakteriserer det som svært alvorlig dersom Telenors tidligere styreleder og konsernsjef bevisst har holdt informasjon unna Stortingshøringen.

– Hvis det viser seg at det stemmer, så er dette en meget alvorlig sak både for Telenor og de to det gjelder, sier Kolberg.

Stortingspresident Olemic Thommesen (H) mener tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har tilslørt Vimpelcom-saken for Stortinget.


SISTE NYTT

Siste meldinger